Badeland nok en gang

Få politiske øvelser kan være mer langtekkelige enn lokaliseringer, enten det er snakk om offentlige kontorer, Forsvarets baser eller rett og slett hvor et svømmebasseng skal ligge. Siden de interkommunale forsøkene på vekslinger med Sola og Sandnes ikke holdt vann, har kommunedirektørens apparat utredet mulighetene i Stavanger. Paradis, Bekhuskaien, Hillevåg og Jåttåvågen har seilt opp som steder å plassere et badeland.

Dessuten; et badeland er ikke akkurat Havanna badeland på 80-tallet, men et anlegg som krever 50-metersbasseng, stupetårn, sklier og annen vannmoro for å unngå at barnefamilier valfarter til Lyngdalsbadet og Aquarama i Kristiansand. Neste boks som skal krysses av dreier seg om finansieringen. Skal badelandet være helkommunalt, privat eller begge deler gjennom offentlig-privat samarbeid? Går det an å kombinere badelandet med et hotell, som gjerne kan lokke med seg investorer? Hva med tomten? Må private kjøpes ut, er det andre offentlige interesser som et havneselskap involvert, eller eier kommunen tomten, som i Jåttåvågen? Enda en boks til avkryssing: Oppvarming av basseng og drifting av slike anlegg er dyrt, svært dyrt. Nye Gamlingen ved Mosvatnet bruker for eksempel jordvarme for å holde temperaturen behagelig. Det er en stor fordel om badelandet kan få en energiløsning som både er kostnads- og miljøvennlig. Bare for å gjøre bildet enda mer komplisert går det an å gjøre som Høyre og mene at badelandet også skal fylle en kommunedelsfunksjon siden Hinna mangler et kommunalt basseng.

Det er selvsagt et dilemma at svært mye puttes inn i ett prosjekt, der internasjonal svømming og stuping skal kombineres med barnefamiliers behov for sunne fritidssysler. Årsaken er selvsagt at svømmebasseng og stupetårn med internasjonale mål trenger noe attåt for å sikre driftsinntekter. De gordiske knutene er mange, men selv om bølgene gikk ganske høyt i formannskapet torsdag, går det trolig an å slå fast at badelandet nærmer seg. I hvert fall litt.

Nå er alternativene krympet ned til to, og det er Paradis og Hillevåg, og hvis ikke faktorer som tomtepris, energiforsyning og andre økonomiske forhold påvirker stort, bør politikerne tenke tilgjengelighet. Aquarama i Kristiansand ligger så sentralt som mulig på Bystranda, mens Pirbadet i Trondheim og AdO Arena i Bergen begge ligger ganske så sentrumsnært. Både Hillevåg og Jåttåvågen er eksempler på industriområder som transformeres, de er begge godt tilgjengelige med tog og buss, men tilgjengeligheten til sentrum må seile opp som ett av de viktigste kriteriene. Det bor mye folk på begge sider av Paradis, det er sentrumsnært og et badeland i dette området vil være lett tilgjengelig for folk fra hele regionen.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis