Leder

Avis på politiker-vis

Det er ikke journalistikk når en politiker fra Høyre uten kritiske spørsmål og tilsvar intervjuer en ordfører fra Høyre om de vonde konsekvensene statsbudsjettet får for Tasta. Det kalles propaganda.

Tastavis
Skjermdump av Tastavis.
Publisert Sist oppdatert
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Stavanger har en mangeårig tradisjon for å la bydelsutvalgene gi ut sine egne aviser. Utgivelsene kommer gjerne fra fire til seks ganger i året på papir, i tillegg til oppdateringer på nettutgaver i rykk og napp. Det har vært eksempler på godt redaksjonelt innhold, men for ofte faller de bydelspolitiker-styrte publikasjonene ned til propaganda der det pr. definisjon drives politisk påvirkningsarbeid.

Annerledes går det ikke an å lese intervjuet med ordfører Sissel Knutsen Hegdal i desemberutgaven av bydelsavisen Tastavis, en sak Aftenbladet omtalte onsdag. At en ordfører fra Høyre er kritisk til et statsbudsjett fra en Ap-Sp-regjering skulle bare mangle. Knutsen Hegdals syn på lokale konsekvenser av et statsbudsjett faller derimot i propagandafellen når Tastavis ser bort fra normale journalistiske kriterier. Mangel på kritiske spørsmål i intervjuet, motforestillinger og tilsvar fra motpartene Ap og Sp står alene til stryk. For å toppe det hele utføres intervjuet av Julie Vold, som er styreleder i Tastavis. Vold er også vararepresentant til bystyret og nestleder i utvalg for utbygging og partikollega av Høyre-ordføreren. Intervjuet kunne vært innenfor i Stavanger Høyres nyhetsbrev, ikke i noe som gir seg ut for å være avis. Eller er bydelsavisene den nye partipressen?

Politikere forkledd som journalister og redaktører er ingen nyhet. I 2018 presterte Hinnavis å lage et hyllende portrettintervju med Pensjonistpartiets Karl W. Sandvig, som i dag er en del av flertallsstyret i Stavanger. Intervjuet for fem år siden førte til at både MDG og SV etterlyste retningslinjer for de kommunale bydelsavisene. Da som nå oppgir disse publikasjonene at de følger Redaktørplakaten – erklæringen om redaktørens uavhengighet, plikter og ansvar. Plakatens hovedprinsipp om redaktørens uavhengighet regnes som så viktig at det ble lovfestet i lov om redaksjonell fridom i media i 2009 og lagt inn i medieansvarsloven i 2020. Redaktørplakaten er ikke noe politikere i redaktør-forkledning skal pynte bydelsavisene med. Alvoret understrekes av lovens tekst om at redaktøren har et særlig straffansvar for redaksjonelt innhold og markedsføring.

Kommuner har et berettiget behov for å informere innbyggerne sine. Denne informasjonen kan gis på andre måter, for eksempel slik den formidles nøkternt på Stavanger kommunes hjemmeside av profesjonelle kommunikasjonsfolk, eller om bydelsutvalgene med ujevne mellomrom skal trampe i salaten på kommunens regning. En annen innvending mot kommunal avisdrift og grenser for kommunale oppgaver, dreier seg om den kommersielle siden av saken. Bydelsavisene delfinansieres av annonser og prøver å hente ut penger fra det samme markedet som de «forrektige» avisene. Politikerne bør også spørre seg om det er en kommunal oppgave å konkurrere med markedsavdelingene til Stavangers to redaktørstyrte aviser.

PS: Lederen inneholdt noen faktiske feil. Julie Vold er ikke styreleder «gjennom sitt verv som leder for bydelsutvalget i Tasta», slik det opprinnelig stod i teksten. Da Vold tiltrådte som styreleder i bydelsavisen var hun ikke medlem av bydelsutvalget. Hun er heller ikke leder i bydelsutvalget, bare medlem. Rettet fredag 15. desember kl. 10.00.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS