«Ap etter Trond Giske»

Etter at hans andre forsøk på å komme inn i posisjoner igjen feilet, trakk Trond Giske den eneste fornuftige konklusjonen før helgens fylkesårsmøte i Trøndelag Ap. Han sa nei til å bli fremmet som lederkandidat etter benkeforslag, og han frasa seg gjenvalg til Stortinget. Giskes forsøk på forklaringer og halvkvedede unnskyldninger etter år med grenseoverskridende atferd har ikke vært nok – Ap kunne aldri ha fått arbeidsro hvis den avskiltede nestlederen fremdeles jaget verv og posisjoner. LES OGSÅ: Metoo-veiskillet og de som aldri vil forstå.

Det fremste bildet på Aps indre krise fases ut, uten at partiet er i nærheten av friskmelding ett år før stortingsvalget. Årsmøtet i det største fylkeslaget viser at det fremdeles er nok ondt blod i Trøndelag til å holde hele Ap betent. Parallelt med de organisatoriske problemene partisekretær Kjersti Stenseng har ansvar for å løse, står Aps politiske dilemmaer i kø.
Et parti som skal favne bredt og inkludere industriarbeidere i LO, klimaaktivister i AUF og offentlig ansatte, må finne kompromissene som ikke skaper tapere, men sørger for å holde alle deler av velgergrunnlaget passe fornøyde.

Ap har styringen i de største byene, men kan fort ha makten til låns i Stavanger og Bergen hvis partiets industri- og næringspolitikk ikke oppfattes som troverdig. Å definere overgangen fra fossil til fornybar industri på kysten er det ene av Aps store politikk-dilemmaer. Og siden alt henger sammen med alt: Industriarbeidsplasser og klimautfordringer kan også hektes på sentrum-periferi-konflikten som griper rett inn i Ap.

Noe av Trond Giskes politiske styrke lå i evnen til å lytte til grasrota og å lage politikk av de signalene han mottok over kaffekoppene. Følelsen av ikke å bli hørt, følelsen av at «de i Oslo» kjører sitt eget løp er reell. Sp har rendyrket denne konflikten – og skal Ap friskmeldes må partiet finne tilbake til en troverdig distriktsprofil og være synlige utenfor Oslo.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis