Angela Merkels etterfølger trekker seg etter ytre høyre-bråk

Brannmuren kaller tyskerne regelen om at partiet Alternativ for Tyskland ikke skal ha noen som helst innflytelse på tysk politikk. De siste dagene har avslørt en brannmur full av hull. Ytre høyre har makt til å lage fullstendig kaos i rikspolitikken.

Nå har forrige ukes politiske krise i den lille delstaten Thüringen nådd sitt foreløpige klimaks: Annegret Kramp-Karrenbauer går av som partileder for landets største parti, kristendemokratiske CDU. Hun melder samtidig at hun ikke vil stille som kanslerkandidat.

AKK, som hun kalles, var favoritt til å ta over etter kansler Angela Merkel når Merkel går av neste år.

AKKs avgjørelse henger direkte sammen med skandalen i Thüringen: Onsdag i forrige uke ble Thomas Kemmerich fra det lille liberale partiet FDP valgt til delstatsleder. Det skjedde ved hjelp av stemmene til CDU, og ytre høyre-partiet AfD. Aldri før i etterkrigstiden har en politisk leder kommet til makten ved hjelp av ytre høyre. Et tabu var brutt og reaksjonene var voldsomme. Merkel kalte det «utilgivelig».

Les mer: For første gang etter Andre verdenskrig kom en leder til makten ved hjelp av ytre høyre

Ett døgn senere trakk Kemmerich seg, men skaden hadde allerede skjedd. Regjeringspartiene har sittet i krisemøter gjennom helgen og hoder har rullet. Men nyheten om at AKK trekker seg slo ned som en bombe. Selv ikke den innerste kretsen skal ha visst noe før hun selv informerte dem i et møte mandag morgen, ifølge avisen Der Spiegel. Begrunnelsen er at deler av partiet har et «uavklart» forhold til samarbeid med både ytre høyre og ytre venstre, mens hun selv er sterk motstander av begge deler.

Krisen i Thüringen ble symbolet på dette. På overflaten handler krisen om at det har vært umulig å få på plass en flertallsregjering etter lokalvalget i oktober i fjor der de to ytterpartiene ble størst. Venstrepartiet Die Linke vant valget med en tredjedel av stemmene, mens det høyreradikale Alternativ for Tyskland ble nest størst med nær en fjerdedel av stemmene.

Høyrekonservative CDU kom på tredje plass og vil verken ha noe med ytre høyre eller ytre venstre å gjøre. I alle fall motsetter den øverste partiledelsen i Berlin seg det tvert. Lokalt er oppfatningene tydeligvis mer delt.

I Thüringen er ingenting løst. Die Linke styrte delstaten sammen med sosialdemokratene i SPD og De grønne i forrige periode, men mistet flertallet i valget i oktober. SPD prøver nå å overtale CDU til å stemme på Die Linkes kandidat så en delstatsregjering kan komme på plass, uten at AfD har en finger med i spillet. Men for de mest konservative delene av CDU er venstrepartiet Die Linke like ille som ytre høyre, og partiledelsen nekter.

Thüringen har avslørt at CDU er splittet, men framfor alt hvor dårlig partiledelsen er på å ta tak i den største utfordringen i tysk politikk: ytre høyres enorme framvekst, særlig i delstatene øst i landet. Den høyreradikale fløyen i Alternativ for Tyskland vokser. En domstol slo i fjor fast at lokallagsleder Björn Höcke i Thüringen med rette kan kalles «fascist».

AKK ble partileder etter en opprivende lederstrid i 2018. Hun var kansler Angela Merkels utpekte etterfølger og det var ventet at hun også skulle følge etter Merkel i kanslerstolen i 2021, forutsatt at CDU igjen vinner valget. CDU har styrt Tyskland siden 2005, i regjering sammen med sosialdemokratene i SPD siden 2013. Samarbeidet har tæret på oppslutningen om begge partier. De siste årene har CDU tapt masse velgere til nettopp AfD. Annegret Kramp-Karrenbauer har ikke greid å stanse det. I stedet har hun slitt med å være en tydelig leder. De siste dagene har mediene hamret inn hennes svake lederevner, hvordan skal AKK kunne lede Europas største økonomi når hun ikke engang greier å holde orden i rekkene i en av landets minste delstater?

At CDU nå skal ut i en ny lederstrid kommer ikke til å dempe de partiinterne problemene eller velgerflukten til høyre. Snarere tvert imot.

Les mer: En Mini-Merkel i et splittet parti

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Iselin Stalheim Møller

Nyhetsredaktør i Dagsavisen