22. juli og medienes blindhet

I forrige uke lanserte Fritt Ord en rapport om mediedekningen av 22. juli-terroren. 11 års mediedekning er analysert, totalt nesten 500.000 avisartikler fra hendelsen til sommeren 2022. Funnene er ikke til fordel for mediene.

Flere av funnene i rapporten er direkte nedslående, om enn ikke overraskende. AUF har gitt tydelig uttrykk for at organisasjonen har møtt mye motstand når den har uttalt seg i offentligheten etter 22. juli. De politisk aktive ungdommene som var terroristens ofre opplever at de har blitt anklaget og mistenkeliggjort for å bruke terroren til sin politiske fordel, at de drar det såkalte «Utøya-kortet».

Fritt Ords rapport bekrefter AUFs opplevelse. Som det står i oppsummeringen av funnene: «Tall på hvor ofte begrepene ytringsansvar og Utøya-kort / 22. juli-kort er brukt, bidrar til å bekrefte utfordringene AUF mener de har hatt».

Like ille, og kanskje litt mer overraskende, er at det som i rapporten defineres som «høyreekstreme/radikale» stemmer har vært mer synlige i mediene i tiårene etter terroren enn AUF. Høyreekstreme og radikale har vært på trykk med leserinnlegg 1820 ganger i de ti årene etter terroren. AUF-ere har til sammenligning vært på trykk 1664 ganger i samme periode.

Et lite fikenblad for mediene er det at et fåtall av disse høyreekstreme stemmene har sluppet til «med høyreradikalt og ekstremt budskap», og i de tilfeller det har skjedd, har det vært i et fåtall av kilder. «Det er derfor vanskelig å konkludere med høyreekstremt/radikalt budskap har vært prioritert eller påvirket det offentlige ordskiftet i økt grad gjennom redaktørstyrte medier», skriver Fritt Ord.

Fritt Ords rapport bekrefter også at tiårsmarkeringen i fjor var et vannskille i dekningen av 22. juli. Da kom endelig AUF og andre til orde med temaer som mer eller mindre var fraværende i de ti første årene etter terroren: høyreekstrem ideologi, bekjempelsen av denne på politisk nivå og den politiske motivasjonen bak terroren.

Ingenting av dette er overraskende funn. Rapport er likevel viktig. Den bekrefter inntrykket av en offentlighet som la urimelige byrder på ofrenes skuldre, og som ikke klarte å ta inn alvoret i trusselen fra høyreradikale krefter.

Vi i mediene må ta til oss den erkjennelsen – og bruke den til å gjøre en bedre jobb med å beskrive den høyreekstreme faren. Det fortjener ofre, overlevende og etterlatte etter 22. juli-terroren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen