Samarbeid er fortsatt populært i motebransjen

Forskjellen på de tradisjonelle designersamarbeidene til kleskjeden Hennes & Mauritz og de samarbeidene som har blomstret under pandemien er forholdet mellom partene.

– Da Hennes og Mauritz og Karl Lagerfeld lanserte sin collab i 2004 var tanken å bringe eksklusivitet til den delen av folket som vanligvis ikke handler i dyre motehus. Å forene eksklusivitet og tilgjengelighet, dyrt og rimelig. Det vi har sett de siste to årene er samarbeid mellom motehus vi vanligvis ville sett som konkurrenter, sier Sissel Hoffengh.

Kan to store merker samarbeide? Svaret er åpenbart ja. Under pandemien har vi sett flere høyprofilerte samarbeid, blant annet mellom Fendi og Versace, og Gucci og Balenciaga.

– Kolleksjonene blir omtalt som fashion-Frankenstein-monstre, de er både fine og spennende, og litt humoristiske i sin lek med logoer og andre kjennetegn, sier Hoffengh og nevner samarbeidet mellom Fendi og Versace – Fendace – og Gucci og Balenciagas The Hacker Project som gode eksempler.

– Dette er en typiske vennskapscollabs: Fendi by Versace og Versace by Fendi, liksom. Dette er designernes tolkninger av hverandres design-DNA og signatur pieces, og kommentarer til debattenen omkring autentisitet, konkurranse og kopiering i luksusbransjen. Men fashion-Frankenstein? Jeg syns det er litt mer motebransjens svar på «Hver gang vi møtes» jeg. For de hyller jo nærmest hverandres stil og historie, sier Hoffengh.

Flere av de store og prestisjetunge lukusmerkene har samarbeidet med Nike og deres underlinje Air Jordan.

Både Dior og Louis Vuitton, samt Off-White har alle jobbet med nettopp Nike.

Resellere kan håve inn stort på nettopp slike sko. Etterspørselen er enormt mye større enn tilbudet og da fyker prisene i været.

Om du vil ha et Jordan X Dior må du ut med snaut 200.000. Jordan X Off-white kan komme på hele 80.000 kroner.

De som startet denne trenden var samarbeidet mellom Supreme og Louis Vuitton.

– Det var kaos utenfor butikkene da varene var på plass i 2017, sier Espen.

Og nå må du belage deg på å betale 100.000 for en hettegenser. Eller 250.000 for en bag.

Historisk

Samarbeid er ikke noe nytt. Og for norske forbrukere kom det virkelig inn i samtalen i 2004, da kleskjeden Hennes & Mauritz brakte samarbeidet med selveste Karl Lagerfeld til folket.

– Jeg syns Karl Lagerfeld by H&M kanskje er det mest oppsiktsvekkende H&M-samarbeidet til dags dato, sier Sissel Hoffengh.

– At to så store motpoler skulle kunne finne sammen om en felles middelvei som ivaretok både Lagerfelds eksklusivitet og H&M sosialdemokratiske tanke om «alle skal med og alle skal få» virker fortsatt usannsynlig. Men, det skapte en ny trend. Etter dette har en lang rekke spennende designernavn føyd seg inn i rekka av de som har villet samarbeide med kleskjeden. Og å stå i kø grytidlig om morgenen for å få en bit av kaka og sikre seg et plagg er nærmest blitt en shoppingtradisjon.

– Det ble vel også litt bråk om den, siden Lagerfeld ikke ville designe for alle størrelser, sier Espen Rusdal.

– Ja, Lagerfeld ville jo ikke lage klær til folk som brukte større størrelser enn 40. Men det måtte han gi seg på, mener jeg å huske, sier Hoffengh.

Senere har store navn nærmest stått i kø for å samarbeide med kleskjeden: Stella McCartney, Comme de Garcons med Rei Kawakubo, Kenzo, Isabel Marant, Balmain og Lanvin, med designer Idris Elbaz som døde i fjor. For å nevne noen.

H&Ms designersamarbeid ble raskt kopiert av andre kjeder, og trigget mange debatter om hvem som egentlig tjente på dette. Men flere av designerne, blant dem Balmains Oliver Rousteing var veldig tydelige på at de så det som en veldig fin mulighet til å nå ut til helt nye forbrukergrupper.

Investering

Mange har ønsket å investere i de gamle H & M -collabsene med tanke på re-salgsverdi. Men det er uklart hvor stor samleverdig plaggene har. Da vi sjekket eBay nylig var det dyreste plagget vi kunne finne, en Versace by H & M sateng bomber jacket til 26.000 kroner det dyreste plagget vi kunne finne. Deretter fulgte to perlebroderte jakker fra Balmain by H&M for henholdsvis 14.000 og 11.000 kroner og en kjole fra Versace by H&M til 7.000 kroner.

– Men sånn samarbeids-Versace, er ikke det litt sånn fattigmanns-Versace, sier Sissel og humrer.

– Jeg tror at hvis du liker Versace så vil du ha det der som gjør at du får litt vondt i magen når du drar kortet, legger Sissel til.

– Jo, jeg skjønner godt hva du mener jeg, sier Espen.

For er det et merke som virkelig skriker penger med sine voldsomme mønster og farger er det nettopp Versace.

Men, hva er det som kjennetegner en vellykket samarbeidskolleksjon?

– Det jeg liker med kreative samarbeid er at designerne får litt lavere skuldre og ikke er så redde for å bli inspirerte av hverandre. Når de åpner opp for å tulle litt med hverandre og leke med hverandres stil tror jeg det kan føre til mer spennende produkter og uttrykk, sier Hoffengh.

Ikke alle samarbeid har livets rett. Hvilke samarbeid er det vi syns har fungert?

– Virgil Ablohs Ikea-kolleksjon, mener Espen Hågensen Rusdal.

– Den hadde klassiske, veldig brukervennlige møbler der designerens signatur og lek med konseptkunst var beholdt men likevel fint kunne passe inn i et ungt hjem.

– Du ser at det er Virgil som har gjort det her, du kjenner igjen hans form, sier Espen.

Han peker også på at objektene var overkommelige prismessig. Men også her må du ut med en god del mer enn butikkpris om du skulle ønske deg et teppe, handlepose eller en pute.

– Jeg har det teppet som ser ut som en kvittering, sier Espen.

– Men på gulvet altså, jeg har ikke hengt det på veggen, som mange andre har gjort, legger han til.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Sissel Hoffengh

Journalist