Hvilken 300-årsjubileumstributt!

CD

BERLIN

Verker av Johan Daniel og Johan Heinrich Berlin

Norsk Barokkorkester

Alexandra 
Opsahl, cornetto

Gottfried von der Goltz, fiolin

SIMAX PSC 1331

Så frisk og umiddelbar musikk, framført med et musikantisk overskudd som setter seg rett i ryggraden og sprer positive vibrasjoner i kropp og sjel. Det dreier seg om musikk som ble skapt i Norge på 1700-tallet av medlemmer av innvandrerfamilien Berlin, født i daværende Preussen og havnet i Trondheim.

Faren, Johan Daniel Berlin, ble født i 1714, og er altså 300-årsjubilant i år. Han fikk tre begavede sønner, men var tydeligvis selv den største begavelsen. I 30 år, fra 1737-1767, var blant mange ting bymusikant i Trondheim. Han begynte sine musikkstudier i København, men felter som matematikk, akustikk og musikkteori opptok ham vel så mye som det å være utøver. Hans hovedinstrument var orgelet. Og embetet som bymusikant, brakte ham til orgelkrakken i Nidarosdomen, der han virket i perioden 1741 til sin død i 1787, samtidig som han også ble sysselsatt i Vor Frue kirke i tidsrommet 1752-1761. Tolker jeg historien rett, kunne han ikke sitte på to orgelkrakker samtidig, så der plasserte han ofte noen av sine sønner. Samtidig medførte denne betydelige stillingen at han fikk eneretten på musikk i hele Trondheim stift.

Det har aldri vært fokusert mye på denne delen av den norske musikkhistorien. Denne nye utgivelsen slår uansett beina under de produksjonene som har vært, gjennom det fenomenale spillet medlemmene av Norsk Barokkorkester demonstrerer på ukens utvalgte. Her musiseres det av hjertens lyst. Det hele starter med en Sinfonia a 6 i C-dur av sønnen Johan Heinrich. Og musikerne etablerer sitt høye nivå fra første takt. Legg merke til det høyst delikate fløytespillet, som gir produksjonen bredde og klanglig balanse. I deres valg av tempi er de også fortreffelige. Musikken får fin fot hele tida og helhetsinntrykket blir ekstra luftig. Hoveddelen av programmet består av verker av far Johan Daniel Berlin selv. Tre Sinfoniaer, den ene «a 5» i D-dur bringer et interessant soloinstrument på banen. En «Cornetto», eller Zink, som det kalles på tysk. Ser ut som en obo uten munnstykke, med en bøy på midten, og en distinkt trumpetaktig klang. I vårt tilfelle framføres solopartiet suverent uanstrengt av Alexandra Opsahl. Lederen av ensemblet, Gottfried von der Goltz, er en eminent solist i fiolinkonserten i A-dur. Med fine, ikke for overdrevne ornamenteringer og flott kontroll på det rytmiske og de morsomme synkoperingene i finalen. 300-års jubilanten kunne med andre ord ikke fått en flottere musikalske tributt, enn den Norsk Barokkorkester gir ham. Det går faktisk an å glemme Vivaldi og Telemann for en stund, og gi seg hen i Berlins elegante musikalske univers. Takk for en virkelig «øreåpner».