David blir ny Kiwi-sjef: – Å sponse lokalsamfunnet er helt i min ånd

Av Harald Reitan

Engasjementet rundt Kiwi-butikken i Mjøndalen har vært stort det siste året, som følge av at butikksjef Inge Holtlien varslet at han sluttet etter det han mente var urimelige krav fra kjeden. Holtlien hevdet at Kiwi sentralt hadde bedt ham om å slutte å gi store summer til lokale kulturorganisasjoner, kutte ned på antall ansatte og slutte å kjøre ut varer til kunder. Etter diskusjoner om videre drift av butikken, og Inge Holtliens ønske om å trappe ned, ble det klart at en ny butikksjef skulle ansettes.

Vendepunktet

Far og sønn Vidar og Inge Holtlien har drevet Kiwi i Mjøndalen i 31 år. Som eier av butikken og selskapet Mjøndalen Mat AS har de som franchisetakere disse årene «leid» Kiwi-logoen og leveranseavtalene kjeden har. Dette er én måte å drive en kjedebutikk på. En annen måte er at kjeden eier butikken.

Holtlien-familien har vært kjent for å drive på sin måte, og butikken har derfor hatt en sterk posisjon i Mjøndalen.

Diskusjonene mellom kjeden og Holtlien om butikkens framtid i fjor høst endte med avtale om at familien fortsatt skulle eie butikken, og at Inge skulle fortsette som butikksjef.

Men da Inge hadde tenkt seg om i noen uker, fant han ut at han likevel ville gi seg i den jobben. Han hadde blant annet jobba 90 timers uker i årevis, og ønsket å trappe ned på ansvaret. I og med at eieren fortsatt er Mjøndalen Mat AS, skulle de selv få ansette ny butikksjef.

Nå har de gjort det. Inge blir, enda mer enn han har vært som sjef, å finne mellom hyllene ute i butikken. David Axelsson tiltrer 1. mai.

Lokal svenske

Da jobben ble utlyst, bisto Kiwi sentralt med å plukke ut en del aktuelle søkere som de leverte til Inge Holtlien. I høst sa han at ett krav han ville stille til den som skulle overta jobben hans, var at vedkommende måtte være lokal.

I bunken lå en søknad fra en svensk statsborger.

– Hva var det som fikk deg til å gå fra dette punktet om at arvtakeren skulle være lokal?

– Han ER lokal, smiler Inge Holtlien. David bor i Mjøndalen, han har kjøpt sesongkort til eliteseriekampene i Mjøndalen, og han jobber på andre sida av elva akkurat nå. Men det var kjemien mellom oss i jobbintervjuet som ble avgjørende. Vi kom veldig godt over ens, og jeg er helt sikker på at vi kommer til å jobbe godt sammen, og at han vil videreføre den policyen som faren min og jeg har hatt her. Vi har flere oppgaver i lokalsamfunnet vi mener det er viktig å fortsette med.

Nærhet til kundene

Inge Holtlien har blitt opplært i å drive butikk i litt gammeldags kjøpmannsstil, med tett kontakt med kundene, slik faren, Vidar, lærte det i sin ungdom. David Axelsson har ikke den typen ballast med seg hjemmefra, men er opptatt av det samme.

– Jeg mener jeg har høy arbeidsmoral med meg fra foreldrene mine, med far som er snekker og mor som er barnehageansatt. Og faren min er finsk, så det har blitt stilt tydelige krav til meg, forteller David med glimt i øyet.

– Da jeg først var sommerhjelp, og så butikksjef på Jysk hjemme i Katrineholm, som ligger 14 mil vest for Stockholm, sykla jeg ei mil fram og tilbake hver dag. Da ble det lagt et grunnlag for framtidig virksomhet.

Utferdstrang

David ville ut og oppleve et større miljø enn det han kom fra, og da noen venner flytta til Norge, gjorde han det også.

Han fikk først jobb som assisterende butikksjef på en Rimi-butikk i Bygdøy allé i Oslo for 20 år siden. Han var med på overgangen da Rimi ble til ICA, og det var der han ble «kjøpmann i blodet,» med fokus på kundekontakt og kundenærhet.

Deretter havna han i tur og orden som butikksjef i to forskjellige Kiwi-butikker i Oslo, i til sammen 10 år.

– Det gikk bra. Vi var på topp både i omsetning og arbeidsmiljø-score. Så ble jeg headhunta som varehussjef i sportskjeden G-Max på Slependen i Asker. Det gikk ikke så bra. Det gikk veldig dårlig med kjeden, og jeg fikk det ikke helt til selv heller. Og så hadde kjæresten min, som er fra Kongsberg, og jeg lyst til å komme oss ut av Oslo. Etter et år ville jeg også tilbake til dagligvarehandelen. Jeg henvendte meg til regionsjefen i Kiwi og ba ham finne en ny jobb til meg. Jeg hadde jo sagt opp i Kiwi-kjeden, og sto vel ikke øverst på ønskelista da jeg ville tilbake, men jeg ba ham om å lete litt til for meg. Og så dukka det opp en butikksjefsjobb på Kiwi i Solbergelva. Det passet veldig bra, da vi allerede hadde funnet et hus i nærheten. Et vennepar hadde slått seg ned i Mjøndalen, og på en spasertur i området ble vi veldig begeistra for et hus som var til salgs i nabogata. Der bor vi nå, sier han.

Ris og ros

David ønska seg en større butikk enn den i Solbergelva, og på nyåret ble altså stillingen i Mjøndalen ledig.

– Jeg har litt dårlig samvittighet fordi jeg svikter medarbeiderne mine i Solbergelva, men for meg som er interessert i å ha et nært forhold til kundene, føles det riktig å bo og jobbe i samme område.

– Hvordan takler du klager fra sure kunder?

– Når butikksjef og kunde kjenner hverandre, tror jeg tonen i klagen blir framført på litt mildere vis enn i en butikk som folk tilfeldig stikker innom. Her i Mjøndalen er de fleste faste kunder, og vi er avhengig av en gjensidig tillit. Dette skal gå bra!

– Hva klager folk mest på i en matbutikk?

– Avokado! Det er den vanskeligste varen å selge, og det nok en del kunder som bommer på modenhetsgraden, sier David og ler.

Arven etter Holtlien

Kontoret på Kiwi i Mjøndalen ligger innafor butikkens lager. Det er lite og – objektivt sett – ganske lite innbydende. Hvordan vil den nye sjefen trives der?

– Jeg er butikkmann og trives best ute blant kunder og kolleger. Derfor har jeg vært minst mulig der, og mest mulig ute i butikken – der er Inge og jeg helt like. Dette kottet skal få fortsette å være som det er, sier David.

– Men hva skjer under din ledelse med det som ble en strid mellom Kiwi sentralt og driverne i Mjøndalen?

– Det er ingen strid mellom Kiwi og driverne nå. Det var en diskusjon som ble løst, og alle ønsker å se framover. Jeg har stor respekt for jobben familien Holtlien har gjort og gleder meg til å samarbeide videre. Å fortsette å sponse det lokale idretts- og kulturlivet er helt i min ånd også, så det blir slik Vidar og Inge har praktisert det. Varekjøring er kundekontakt. Og det blir ingen oppsigelser – vi skal fortsatt være mange ansatte på Kiwi i Mjøndalen. At de fleste av dem også bor i Mjøndalen, er flott. Og jeg har troen på at jeg får være mjøndøling på oppnåelig nivå.

– Jo, jeg vet hvor jeg kommer fra, men jeg kommer nok aldri til å flytte tilbake til Sverige. Jeg har blitt fotballpatriot her, har begynt å gå på langrennsski, og gå på tur! Det siste driver vi ikke så mye med i Sverige, sier David Axelsson.