Straffesparkets historie og norsk gladnasjonalisme

Hvem: Nils Henrik Smith (39).

Hva: Forfatter og tidligere kommentator-vikar i Dagsavisen, nå ute med boka «Straffesparkets historie».

– Ok, vi starter med det viktigste: Hvem er den beste straffeskytteren?

– Det er det evige spørsmålet. Det finnes ingen fasitsvar på det, men min favoritt er Roberto Baggio. Han er mest kjent for å ha bommet på straffe i VM-finalen i 1994. Boka mi begynner med den straffesparkkonkurransen og det sparket.

– Hvorfor det?

– Baggio var en fantastisk straffeskytter som scora 108 mål på straffespark i løpet av karrieren, flere enn noen andre i italiensk fotballhistorie. Det er et fascinerende paradoks at en så god spiller og straffeskytter mest av alt blir husket for ett av de få han bommet på. Det gjør ham til et perfekt eksempel i ei bok som min, om det paradoksale i en straffesituasjon. Selv de største stjernene kan bomme.

– Hva er det du skriver om i boka di ?

– Jeg er opptatt av å få fram fakta, og jeg skriver om straffesparket fra det ble innført i 1891 og fram til i dag. Samtidig er jeg først og fremst historieforteller. Mye av det jeg skriver i boka handler om straffesituasjoner som peker litt ut over sparket i seg selv, både i fotball- og samfunnssammenheng.

– Kan du gi meg et eksempel?

– Ta Rekdals straffe mot Brasil, som var høydepunktet i den gladnasjonalistiske bølgen som skylte over Norge på 1990-tallet. Fra Gro Harlem Brundtlands «det er typisk norsk å være god» til OL på Lillehammer i 1994 og EU-avstemningen samme år.

– Hva fant du da du sammenlignet dem?

– Det norske herrelandslaget på 90-tallet var et veldig sterkt kollektiv, selv om du hadde stjerner som Ole Gunnar Solskjær og Tore André Flo. «Drillo» var ekstremt opptatt av samhandling og spisskompetanse, og grunnen til at Norge gjorde det bra var både taktisk organisering og lagmoral. Samtidig er det interessant at Kjetil Rekdal hadde på seg signalgule sko da han tok straffa. Det var på en måte et symbol på økt individualisme i det norske samfunnet.

Kjetil Rekdal viser fram den gule skoen etter seieren over Brasil i VM i 1998. Foto: Per Løchen/NTB scanpix

Husker du denne? Dag Solstad og Jon Michelet drev nybrottsarbeid ti år før fotballskriving tok av

– Hvilke andre straffesituasjoner tar du opp i boka?

– Jeg starter kronologisk, fra straffesparket først ble funnet opp på den irske landsbygda, så til utviklingen og hvordan straffesparkkonkurransen ble oppfunnet. Jeg skriver óg om flere enkeltstraffer. Som tsjekkiske Antonin Panenkas' legendariske straffe i EM i 1976, og andre som har tatt såkalte Panenka-straffer seinere.

Se straffen selv her (fra ca. 1:42).

– Jeg er svak for Andrea Pirlos Panenka i EM i 2012. Har den fått en plass i boka?

– Jeg skriver om hvordan Englands keeper Joe Hart forsøkte å psyke ut de italienske spillerne i den straffekonkurransen. Han klarte det til en viss grad, men så tar Pirlo en Panenka og snur hele konkurransen. Det viser hvordan en straffe kan snu alt.

– Er det noen andre spennende eksempler å trekke fram?

– Jeg har sett på betydningen av at store stjerner i dagens økonomistyrte fotball har hevd på å ta straffe, selv om de ikke er best på det. For eksempel Lionel Messi. Med så store konsekvenser en straffe kan ha, er det rart at Barcelona ikke har skaffet seg noen av verdens beste straffeskyttere. Jeg skriver også om straffespark og spillteori, som da den rumenske keeperen reddet fire straffer i finalen i serievinnercupen i 1986.

Les også denne: Hva gjør fotball til litteratur?

– Men tilbake til den første straffen. Hva var situasjonen der?

– Han som oppfant det var keeper i Irland, men grunnen til at det ble påkrevd var at det var en del situasjoner i engelsk proffotball, etter at penger ble en del av bildet i tillegg til prestisje, der det rett og slett var spillere som enten tok hands på målstreken eller det var grove nedsparkinger rett foran mål. De manglet en sanksjon som ga skikkelig straff eller kompensasjon, og derfor foreslo William McCrum straffespark i 1891.

– Du er jo forfatter selv, men hvilken bok har betydd mest for deg?

– Oi, det er ikke enkelt! Men som fotballforfatter nå må jeg si Dag Solstad og Jon Michelets bok om VM i 1990. Det var den første VM-boka jeg leste, og den gjorde et enormt inntrykk på ti år gamle Nils Henrik.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er usikker på om jeg noensinne har skeia ut. Etter å ha tenkt meg litt om er svaret at jeg spiller managerspill på PC'en.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg sier Diego Maradona. Det ville sikkert vært en prøvelse for oss begge, men jeg tror vi ville kommet styrket ut av det.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander er reportasjesjef og journalist i Dagsavisen. Hun har jobbet i avisa siden 2019. Ines ble først ansatt som utenriksjournalist. Hun har tidligere jobbet i NRK, NTB og VG.