Aperopet: Vi må snakke om VAR

Det er ganske nøyaktig tre måneder siden jeg i denne spalten skrev at dommerne trengte hjelp, og at VAR alene ikke var godt nok. Det kom i kjølvannet av da Vålerenga scoret et mål som feilaktig ble annullert for offside i hjemmekampen mot Bodø/Glimt. Før de samme lagene barker sammen i Bodø på søndag, har VAR nok en gang fått overskrifter i media.

Ikke uventet kom den debatten også i kjølvannet av en kontroversiell episode. I kampen mellom Vålerenga og Molde sist helg, gikk Moldes Martin Ellingsen i bakken etter noe som kan ha vært kontakt med Vålerengas Ivan Näsberg. Uavhengig om det var en forseelse eller ikke, det var måten dette utspant seg på som skapte kontroverser.

For da Ellingsen gikk i bakken, vinket assistentdommer for at det var en forseelse. Hadde han ment det var straffespark, ville han flyttet seg til dødlinja hvor posisjonen hans er på straffespark. I stedet sto han rolig og markerte frispark. Dommeren dømte derfor frispark.

Da situasjonen kom i reprise på storskjermen, gjorde Molde-spillerne dommerne oppmerksomme på at den angivelige forseelsen skjedde innenfor 16-meteren ved å peke på storskjermen Dommeren fikk like etter beskjed på øret, løp plutselig bort til samme assistentdommer som, ifølge dommerteamet, nå har roet seg ned og konkludert med at forseelsen skjedde innenfor. Dommer Usam Aslam dømte da straffe til Molde.

Det var ingen på Valle denne kvelden som tror på denne forklaringen, og det åpenbare er at en eller flere i dommerteamet hadde sett situasjonen i reprise på storskjermen. Selv om dommer Aslam benekter dette.

Verst av alt er at dommersjef Terje Hauge mener situasjonen ble løst på riktig måte, og han skryter av at assistentdommeren «fikk tenkt seg om» før han omgjorde avgjørelsen sin. At VAR gjør det lettere å unngå slike feil er klart, men det er ikke her hovedproblemet ligger.

I min forrige spalte skrev jeg at VAR er en krykke når man trenger hjelp til å løpe. I Norge er de beste dommerne semiprofesjonelle ved at de tjener noe, men ikke nok, til å ha dette som hovedbeskjeftigelse. Jo lenger ned i divisjonssystemet man kommer, jo mindre tjener man, og således blir man mer avhengig av en sivil jobb ved siden av. Amatører, i ordets rette forstand.

Ved en innføring av VAR i Norge, er det fortsatt disse som skal ta avgjørelser som kan endre kamputfallet mellom klubber som er gjennomført profesjonelle. Et nedrykk kan bety milliontap, oppsigelser og nedbemanninger, og kan skje på grunn av en feil en assistentdommer gjorde. En assistentdommer som fikk 10.000 kroner for kampen og som må komme seg fort hjem så hen kan dra på jobb dagen etter. De største klubbene i Norge omsetter for over hundre millioner kroner i året, men kan tape kamper på grunn av feil gjort av, bokstavelig talt, amatører.

Løsningen på dette mener forbundet er å lansere VAR i Eliteserien. Et forsiktig estimat ligger på en ekstrakostnad på 12–18 millioner kroner i året om klubbene blir enige om dette. Dette er penger som kan forbedre arbeidsvilkårene til norske dommere. Vi kan ha norske dommere som jevnt dømmer bra her hjemme, og som blir belønnet med internasjonale oppdrag. Når var sist du så en norsk dommer i en storkamp i Champions League?

At Norges Fotballforbund har vært i utakt med den vanlige supporteren har Qatar-debatten vist, og her er de nok en gang på bærtur. Supporterne ønsker ikke VAR da det tar bort mye av spontaniteten på tribunene. Et av de store trekkplastrene for norsk fotball er at man kan dra fysisk på kamp, og ikke være bundet til TV og dyre abonnementer.

Innfører man VAR i norsk fotball er det en trussel for nettopp dette.

Supporterkollektivet Aperopet skriver i Dagsavisen hver fredag

Mellomtittel h3

brødtekst