– Jeg ville bli astronaut

Hvem: Artist og låtskriver Dagny Norvoll Sandvik (29) fra Tromsø.

Hva: Drammens-aktuell med konsert på Union Scene fredag 4. oktober.

Du har jo vokst opp i en veldig musikalsk familie, med mor som var vokalist og far som var jazzmusiker. Var det derfor du ble inspirert til å satse på musikk selv?
– Egentlig er det veldig rart at jeg begynte å jobbe med musikk. Det ble kanskje litt mye musikk å vokse opp med, så jeg ville egentlig bli noe annet. Da jeg var yngre var jeg innom flere uoppnåelige og fjerne ting jeg ville bli – som astronaut, ballerina og arkeolog. Så det å vokse opp med musikk i huset hadde nok en underbevisst påvirkning på meg, det var jo alltid musikk i huset. Jeg lærte også ekstremt mye av det, og fikk et nært forhold til musikk. Men pappa var jazzmusiker og jeg lager popmusikk, så jeg valgte i hvert fall en annen sjanger.

Sist du spilte i Drammen var under Elvefestivalen i 2016. Hvordan blir det å synge foran Drammens-publikum igjen?
– Jeg gleder meg veldig, det var så gøy forrige gang. Drammen var faktisk det første stedet utenfor Nord-Norge jeg holdt konsert. Det var da jeg var rundt 16 år og nettopp hadde begynt å opptre – da sammen med et band som het Vishnu på Buddy Scene. Så det blir veldig moro å komme tilbake hit.

Bare så langt i år har du vært på lange turneer, blitt nominert til Spellemannspriser og skrevet en låt for Katy Perry. Hvordan opplever du denne suksessen?
– Det er veldig spennende. Jeg er så drevet av det jeg gjør, og trives i jobben min – det er ingen andre ting som gjør meg så gira. Jeg tar det ikke for gitt, og jeg er veldig glad for at det har blitt sånn.

Du er kjent for å ha en spesiell utstråling under konserter. Hva er det med live-opptredener som gjør deg så engasjert?
– Konserter har alltid vært en viktig del av jobben, og det har vært en læringskurve for min del. Det å kommunisere med publikum er en egen art man må lære seg. Det er veldig spennende fordi hvert publikum er forskjellig, og man må se de an for å vite hvordan man skal engasjere dem. Jeg liker alt innen jobben min, men konserter er en del av den jeg ikke kunne vært foruten.

Har du noen spennende prosjekter på gang nå?
– Ja, jeg holder på å gjøre ferdig et album. Endelig! Det skal etter planen komme ut til neste år.

Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Oi, godt spørsmål. Det er litt random, men det må bli «Den tredje mann», som handler om polfareren Hjalmar Johnsen. Det er en veldig sterk bok som gir en følelse av at man aldri vil gi seg.

Hva gjør deg lykkelig?
– Musikk. Og selvfølgelig venner og familie. Og det å være aktiv, og å ha ting å holde på med. Da er jeg lykkelig.

Hvem var din barndomshelt?
– Spice Girls. Der begynte kjærligheten for popmusikk å spire.

Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg er veldig dårlig på å holde kontakten med folk. Jeg er så til stede der jeg er, og lever i nuet. Det er jo egentlig en fordel, men ulempen er jo at jeg har vanskelig for å svare på mail, telefoner, meldinger og så videre.

Hva gjør du når du skeier ut?
– Da spiser jeg veldig mye smågodt.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– Hvis jeg skal velge en sånn hjertesak, så må det bli klima. Som musiker prøver jeg å være så klimavennlig som mulig, siden jeg flyr mye. Man må jo hjelpe til der man kan – har vi ikke en verden som fungerer, har vi jo ikke noe å gå i demonstrasjonstog for.

Er det noe du angrer på?
– Ja, det er vel det. Jeg synes anger er den verste følelsen. Men man må jo bare lære av de feilene man gjør. Det å ta gode og dårlige valg er en naturlig del av å lære seg å være menneske. Så jeg prøver å være snill med meg selv, og ikke bruke så mye tid på å tenke på ting jeg angrer på.

Hvem ville du stått fast i heisen med?
– Mamma og pappa. De er kulest, og jeg ser de altfor sjeldent. Men det hadde ikke gjort noe om Leonardo DiCaprio hadde sneket seg med der, altså.