Y som et minnemonument

Den norske vandalismen kunne det kalles. Alt fra aksjonene for å redde Nasjonalmuseet til kampen for folketradisjonene på Bislet Stadion, har vist at kalkulatordyktige byråkrater er flinkere til å rive og regulere enn til å forstå historiske sammenhenger.

Tradisjonenes karakterbyggende virkninger, hørt om sånt?

Sjelden har dette dannelsesmomentet vært viktigere for et folkeferd som fort drar til Syden for å bli snyden på kultur.

Gjennom Norges lange, nasjonsbyggende historie (ennå ikke avsluttet) har den norske litteraturen gitt til beste persongallerier som ikke lett lar seg underslå, som geskjeftige oppkomlinger hos en Knut Hamsun, skipsredere hos en Alexander Kielland og en Bør Børson jr. hos Johan Falkberget.

Les også:– Vi får se om dette er uttrykk for et generasjonsskifte i norsk kulturliv, eller bare et blaff (+)

I dagens eksepsjonelle naturhistoriske tilstand og klimasammenbrudd kunne disse litterære skikkelsene også kaste lys over et politikerlaug som heller vil kjøpslå og bygge, enn skape og nyskape innsikter og identitet.

Protestene mot rivningen av Y-blokka tyder på at det tross all opportunisme og statsforvaltet funksjonalisme finnes et folkelig engasjement.

Et sobert bygningsmiljø i hovedstaden har blitt del av folks identitet.

Folkelig identitet trenger ikke lenger en paradegate eller et Ara Pacis. Det kan like godt være et bortgjemt og uanselig sted, som først med rivningstrusselen hengende over seg fremtrer med sin sanne betydning i et mulighetssvangert byrom.

Det overrasker ikke at norske politikere ofte faller ned på rivningsstragenes grunn. Representanter for denne samfunnsklassen foreslo i sin tid å rive Gamlebyen i Fredrikstad og utplane vollgravene bl.a. for å frigjøre boarealer.

De edleste motiver kan ende med de mest fatale misforståelser.

Men Regjeringskvartalet og Arbeiderpartiet? Skal vandalene – med milliarder av folks skattepenger – sørge for at terroristen får totalt gjennomslag for sine ødeleggelser? Kampen for å redde Y-blokka må snarest plasseres i denne historiske konteksten.

Representanter for alle partier og frivillige organisasjoner må etablere at byggverket bør bli stående som et moderat seiersmonument.

Les også: Y-blokka: SV beskylder Venstre for politisk dobbeltspill

Mens landet vårt i koronarisk tid feirer frigjøringsjubileum og en noe frihetsberøvet nasjonaldag:

Den solide og moderate Y-blokka kan også være et monument over en epoke der nordmenn satte tæring etter næring. Monumentet vil dessuten målbære en historisk beskjed til alle fanatiske destruksjonskrefter.

Vi sanksjonerer ikke terrorister blinde hat ved å jevne vår historie og verdighet med jorden.

Området rundt Y-blokka kunne beplantes med roser av alle slag og i alle farger, som en ærbødig referanse til Rosetogene og folkehavet som fylte Oslos gater i dagene etter 22. juli, det året vi fikk erfare hva samhold kan gjøre med oss.