Voksne har også dysleksi, men ingen steder å få vansken dokumentert

Dysleksi er en livslang lesevanske. Men dersom det ikke ble oppdaget da du gikk på skolen, har du ingen steder å henvende deg for å få vansken dokumentert som voksen.

Når vi som forskere og spesialpedagoger har møtt voksne med lese- og skrivevansker, oppdager vi som regel to ting. Noen har blitt diagnostisert som barn, andre forteller at systemet aldri oppdaget dem. Utfordringen for den siste gruppen er at dersom de i voksen alder får behov for å dokumentere lesevansker, har de ingen steder å henvende seg. De har ingen rettigheter.

Dokumentasjon på en lese- og skrivevanske er nødvendig for å få ekstra tid på prøver og eksamener – eller for å få lov til å bruke utvidet retteprogram til PC. Dette er hjelpemidler som støtter personer med lese- og skrivevansker, sånn at de får vist sine faktiske ferdigheter.

For noen kan hjelpemidler være avgjørende for å klare å bestå eksamen. Men man trenger dokumentasjon på vansken for å få tilgang til dem.

Det samme gjelder hvis du i voksen alder bestemmer deg for å studere ved et universitet, men opplever at karakterene fra videregående skole ikke gjenspeiler de faktiske ferdighetene dine fordi du har en lærevanske – her en lese- og skrivevanske. Da kan man søke om særskilt opptak. Men du trenger et dokument som bekrefter lærevansken din.

Og da har vi rykket tilbake til start; hvordan kan du som voksen få tilgang til en slik dokumentasjon når du ikke har noen rettigheter eller steder å henvende deg?

Så lenge barn går på grunnskole eller videregående skole, er Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) forpliktet til å hjelpe med utredningen av lese- og skrivevansker. Hvis du i voksen alder ønsker å ta et fagbrev eller skaffe deg studiekompetanse, må du benytte deg av «voksenretten», og begynne på videregående skole.

Har du da behov for å få undersøkt om du har en lesevanske – fordi du aldri ble utredet som barn – så er det jo nærliggende å tro at du kan be PPT om hjelp. Det kan du imidlertid ikke. Voksne elever i videregående skole har ikke rettigheter hos PPT, nettopp fordi de er voksne.

For noen kan det være aktuelt å kontakte Nav. Nav har kompetanseavdelinger som skal hjelpe Nav-kontorene med å gi individuell støtte til personer med utfordringer knyttet til arbeid. Denne hjelpen kan gis i form av for eksempel kartlegging av leseferdighet.

Men for å komme hit må noen på et lokalt Nav-kontor henvise deg til et Arbeidsrådgivningskontor og det kan ta lang tid. I tillegg må du bo i et fylke hvor Arbeidsrådgivningskontoret diagnostiserer lesevansker. Det er det nemlig ikke alle som gjør.

Så hva gjør man da? Mange betaler private aktører for å få gjennomført en utredning, slik at de kan få en dokumentasjon på vansken. Dette koster som regel mange tusen kroner. Det er tidkrevende å gjennomføre en kartlegging, i tillegg til å skrive en utfyllende rapport.

Dermed kan det å skaffe seg dokumentasjon på en lese- og skrivevanske i voksen alder, fort bli forbeholdt ressurssterke mennesker som klarer å finne en privat aktør, og som har råd til å betale for en privat utredning.

Til nå har vi egentlig bare snakket om dem som har norsk som morsmål. Har man andre morsmål enn norsk, og behov for å få dokumentasjon på en lese- og skrivevanske, er nåløyet enda trangere, og mulighetene enda færre.

For denne gruppen finnes det ingen standardiserte kartleggingsverktøy som gjør det mulig å si med sikkerhet hva som er årsaken til en lese- og skrivevanske. Vi har også enda færre fagfolk som tør å uttale seg om lesevansker hos denne gruppen.

Ny opplæringslov er underveis og det bør i den sammenheng vurderes hvordan man bedre kan sikre at voksne, som ikke ble utredet da de var barn, får lik tilgang til å få dokumentert lesevanskene sine. Rettigheter hos PPT, og/eller landsdekkende kartleggingstilbud hos NAV bør vurderes.