- Vil ikke ha flere flyktninger til Moss

Han får det ikke som han vil, men mener at et kompromiss på cirka 20 flyktninger er akseptabelt. Kjellaug Nakkim (H) signaliserer at Høyre også vil gå inn for bosetning av 20 flyktninger neste år. Hun forteller at Høyre og Frp er blitt enige om at det bør bosettes 20 hvert år i kommunestyreperioden, og at dette også bør gjelde for 2015. Dette har blant annet med organiseringen av Moss Voks å gjøre. Vi har nå en bemanning som er tilpasset 20 nye bosetninger i året, og vi kan ikke endre organisasjonen som en «jo-jo» fra et år til et annet. Det må være en viss forutsigbarhet her, sier Nakkim.

25 eller 20?

Rådmannens innstilling til formannskapet i neste uke er at Moss skal motta 25 flyktninger for bosetning.

Dette gjelder flyktninger som venter i asylmottak, og som er innvilget oppholdstillatelse.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) anmodet Moss kommune om bosetning av 40 flyktninger for inneværende år, men til sterke protester fra opposisjonen vedtok bystyret å halvere dette antallet. Nå ber IMDI om en revurdering av dette vedtaket. Men det vil ikke skje. Rådmannens innstilling er klar på at vedtaket om 20 flyktninger i 2014 står fast.

Flere bosetninger

- Vi ønsker flere flyktninger velkommen til Moss, sier May Hansen (SV). Hun stemte for å innfri IMDIs ønsker om 40 bosetninger for 2014, og går også inn for at kommunen tar imot minst 40 flyktninger neste år. SV-politikeren viser til at byen er kjent for å drive en svært god integreringspolitikk, blant annet gjennom voksenopplæring hos Moss Voks.

- Bosetning av flyktninger fra asylmottak er positivt på flere måter. Mange av dem har høy kompetanse, og er attraktive på arbeidsmarkedet. Det gis også et bra tilskudd fra staten for hver flyktning som blir tatt imot, og derfor kan bosetning også føre til positive tall i kommuneregnskapet. Vi kommer til å foreslå at Moss oppfyller IMDIs anmodning om å ta imot 40 flyktninger i 2015, sier May Hansen.

Hun ser dette også i et større perspektiv, og viser til den sterke debatten om innvandring i forbindelse med det svenske riksdagsvalget.

- Det er nødvendig med en åpen og god debatt om hvordan vi tar imot flyktninger, og hvordan de skal integreres. I Moss har vi Voks skole som gjør et viktig og godt arbeid med integrering, noe som gir oss gode muligheter til å bosette flere flyktninger enn det politiske flertallet i byen ønsker.

Høye kostnader

KS påpeker at 5.500 flyktninger sitter på asyl og venter på å få en bolig i en kommune. 4.000 av disse har ventet i mer enn seks måneder, selv om de har godkjent oppholdstillatelse. Organisasjonen ber derfor kommunene om å bosette flere flyktninger enn tidligere. Men dette bekymrer ikke Erlend Wiborg. Hans oppfatning er at Moss gjennom mange år har vært svært rause med å bosette flyktninger, og det er nå er på tide at andre kommuner oppfyller sine forpliktelser.

- Selv om vi får økonomisk kompensasjon i fem år, viser det seg at mange flyktninger belaster sosialbudsjettet lenge etter at denne perioden har utløpt. En del blir stående uten jobb. Da blir det kommunen som får belastningen. Det er i et slikt langsiktig perspektiv vi må se på dette med bosetning av flyktninger, og da er det riktig å begrense dette så langt det er mulig, mener Wiborg.

paul.norberg@dagsavisen.no

Solid integrering i Moss: – Trenger flere praksisplasser

– Vi ­ønsker praksisplasser innen ­service, salg eller ren­gjøring, forteller entusiastiske elever ved Moss Voks.

Paul Norberg

Dette er voksne elever som får teoretisk undervisning hos Moss Voksenopplærings- og kvalifiseringssenter (Moss Voks), men som snart skal ut i praksis.

Da Moss Dagblad besøkte skolen drev elevene med matlaging og baking. Ikke fordi de skal bli kokker eller konditorer, men som del av den generelle undervisningen.

Moss Voks driver opplæring i norsk og samfunnsfag for innvandrere, og har nær 600 elever i løpet av et skoleår. Skolen scorer høyt på landsbasis for sine gode resultater i norskopplæring. Undervisningen i obligatorisk samfunnskunnskap foregår på flere språk, som somali, engelsk, russisk, arabisk, thai og naturligvis norsk. Skolen har en klasse med yrkesnorsk. Her gis det også opplæring i norsk fagspråk. For eksempel for dem som ønsker seg til helse- og omsorgssektoren. En lærer er yrkesfaglig, og vi jobber hardt for å få deltakerne ut i praksis, sier virksomhetsleder Ragnhild Dahl.

Avdelingsleder Hege Rytter Jakobsen forteller at en del virksomheter i Moss kommune er positive, og det samme gjelder flere private selskaper. Rockwool og Kiwi har utmerket seg spesielt ved å ta inn flere elever.

– Men vi ønsker at mange flere i både privat og offentlig sektor stiller opp. Her er det mulig å få kompetente medarbeidere, sier hun.

Avdelingsleder Mette Nordhus understreker at Moss Voks driver norskopplæring av både flyktninger, arbeidsinnvandrere og familiegjenforente utlendinger.

– Mange av våre elever har både solid arbeidserfaring og høy formell kompetanse fra sine hjemland. Likevel er det vanskelig for mange av dem å få jobb.

– Hva med norskkunnskapene?

– Dette er elever med stor læringsevne, og som ofte lærer norsk ganske raskt, sier Nordhus.

Ledertroikaen ved Moss Voks er opptatt av at skolens elever blir godt integrert i det frivillige arbeidet. Det er kjørt egne arrangørkurs. Tidlig i juni samarbeidet Moss Voks med Festivalen Sin om et stort kulturarrangement på Verket Arena. 40 elever fra Moss Voks deltok som frivillige arbeidere.

paul.norberg@dagsavisen.no