Debatt
Vi trenger gode løsninger på klima-, natur- og energikrisa. Vidar Vindpark er ikke dette
Det er fullt mulig å gjøre mange grep før vi bygger ned naturen.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av Hannah Berg, gruppeleder Rødt Fredrikstad og Erik Skauen, gruppeleder Miljøpartiet De Grønne Fredrikstad
Miljødirektoratet har fått varsel fra svenske myndigheter om planer for et havbasert vindkraftverk langs svenskekysten. Vindpark Vidar, som prosjektet heter, ligger knappe 36 kilometer fra Hvaler. Reaksjonene på anlegget fra begge sider av Oslofjorden har ikke latt vente på seg.
Områdene vi her snakker om er porten til de områdene i Norge med høyest naturmangfold. Videre er de samme arealene utsatt for konstant påvirkning av mennesker og næring. Her må vi trå varsomt, og føre var prinsippet bør gjelde. Naturmangfoldet er ekstremt redusert i området sammenlignet med en generasjon tilbake i Oslofjorden, og områdene er viktig for folkehelsa gjennom båtliv, friluftsliv og næring. Derfor er vi særdeles skeptiske til å plassere en vindpark akkurat her. Vår nasjonalskatt, Ytre Hvaler nasjonalpark, var Norges første marine nasjonalpark. I disse havområdene finnes gytefelt for torsk, blåskjellbanker, ålegrasenger, tareskog og et av Europas største korallrev. Arealene er også særlig viktige trekk og overvintringsområder for mange fuglearter. Hvis det blir slik at en vindpark etableres her vil det få store konsekvenser for fugler som er på trekk fra kontinentet og som skal videre nordover.
Å ofre naturen for å sikre grønn omstilling blir som å behandle symptomene istedenfor selve sykdommen.
Hannah Berg, gruppeleder Rødt Fredrikstad og Erik Skauen, gruppeleder Miljøpartiet De Grønne Fredrikstad
I varslingsmaterialet til det planlagte anlegget er det vurdert at tiltaket kan ha påvirkning på fugler, marine pattedyr, arter som lever på bunnen nært anlegget, yrkesfiske, sjøfart og militære øvingsområder over landegrensa til Norge. I materialet nevnes flere fuglearter som har blitt registrert der hvor man nå vil bygge Vidar vindpark, blant annet havsule, storjo, gråmåke, lomvi, alke og alkekonge. I Norge regnes gråmåke og alke som sårbare arter. Lomvi regnes som kritisk truet (Artsdatabanken, 2021).
Naturinngrep av denne størrelsen bør være absolutt siste utvei fordi vi står ikke bare ovenfor en klimakrise, men en naturmangfoldskrise. Å ofre naturen for å sikre grønn omstilling blir som å behandle symptomene istedenfor selve sykdommen. Det gir kanskje smertelindring her og nå, men vi blir ikke kvitt selve problemet. Skal vi virkelig klare å nå klimamålene så må vi ta tyren ved hornene og gjøre noe med overforbruket vårt. Den evige veksten kan ikke fortsette.
Vi må velge fornybar energi framfor fossil, men også utbygging av fornybar energi har miljøkonsekvenser. Derfor må vi spare energi i tillegg til å bygge ut. Vi må rett og slett bruke strømmen smartere og vi må teste ut andre, mindre inngripende tiltak før det vurderes å gi tillatelse til flere vindparker.
Det ligger et stort uutnyttet potensial i småskala energiproduksjon, for eksempel ved å legge solceller på private og offentlige bygg. I tillegg kan vi spare mye energi ved etterisolering og ved installasjon av varmepumpe eller solfanger. Stortinget har et mål om 10 TWh energieffektivisering i bygg innen 2030, men potensialet her er mye større. Et forskningsprosjekt ved NTNU viser at potensialet for energieffektivisering i bygg er 39 TWh mellom 2020 og 2050.
Reduksjon i energibehovet i bygg krever en offensiv nasjonal satsing og bedre støtteordninger. I dag er virkemiddelapparatet for å fremme bruk av mer solenergi i husholdninger i praksis begrenset kun til tilskuddsordningen fra Enova. Enovas tilskudd dekker bare en liten del av kostnadene ved installasjon av energibesparende tiltak, noe som gjør det utilgjengelig for svært mange. Bedre ordninger vil kunne ha stor betydning for det totale energibehovet til Norge.

Vidar Park skal ifølge planene generere rundt 5,5 TWh i året. En storsatsing på energieffektivisering hvor Stortingets mål dobles fra 10 TWh til 20 TWh (noe som er fullt mulig), vil kunne spare Norge for mer strøm per år enn det to anlegg av størrelsen til Vindpark Vidar kan produsere.
Det er altså fullt mulig å gjøre mange grep før vi bygger ned naturen.
Zephyr AS, som står bak Vindpark Vidar, har hovedkontor i Sarpsborg og er 100 prosent offentlig eid. Bak Zephyr står energiprodusentene Vardar AS, Østfold Energi AS og Glitre Energi. Østfold Energi, som igjen eies av kommunene i gamle Østfold og Viken fylkeskommune, eier 50 prosent av selskapet
Som deleier av Østfold Energi (Fredrikstad kommunes eierandel av Østfold energi er på 5,66 %) burde Fredrikstad kommune gjennom sitt eierskap ha mulighet til å gå i dialog med Zephyr, og vi har etterspurt om selskapet kan inviteres til formannskapet for å fortelle om prosjektet. Både MDG og Rødt er positive til at det skal produseres mer fornybar energi i Norge, men vi er særdeles skeptiske til at vindparker etableres i naturområder. Disse områdene er spesielt utsatte fordi arealene har særdeles høyt naturmangfold sammenlignet med andre områder langs kysten samtidig som dette er hovedtrekkområdene for all fugl som kommer til Norge hver vår, og som igjen drar på høsten. Her må det etableres en god dialog mellom kommunene i Norge og Zephyr.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen