Debatt

Vi trenger et løft for maten!

Årets jordbruksoppgjør endte med opprør og brudd mellom staten og bøndene. Dette er et symptom på at det er noe grunnleggende galt med landbrukspolitikken.

Ole André MyhrvoldStortingsrepresentant, Østfold Senterparti
Ole André MyhrvoldStortingsrepresentant, Østfold Senterparti
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Senterpartiet mener det er avgjørende viktig for landets beredskap å produsere mat til egen befolkning. Norsk landbruk er dessuten grunnleggende viktig for å sikre arbeidsplasser, kulturlandskap og levende lokalsamfunn i hele Norge. Derfor har vi lansert det vi kaller «Matløftet». Bare i Østfold står landbruket direkte og indirekte for rundt 7000 arbeidsplasser.

I Matløftet 2025 vil vi blant annet sørge for rett tallgrunnlag for jordbruksoppgjøret. Med det støtter vi bøndenes krav om at det må finnes en mer realistisk måte å måle inntekt på i jordbruket enn hva tilfellet er i dag. Det er viktig å måle det reelle inntektsnivået, ikke bare inntektsutvikling, samt hvilke kostnader som skal tas med i regnestykket. Enighet om disse tallene er en grunnleggende forutsetning for ordningen med årlige jordbruksoppgjør.

Vi ønsker også å utarbeide en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser. Det må settes et mål for sjølforsyning av mat på 50 prosent innen 2026. Målet må korrigeres for import av fôr.

Velferdsordningene i landbruket må videreutvikles. Med stadig færre bønder og en pressa arbeidssituasjon må fokuset på bønders psykiske helse økes. Spesielt viktig blir det med gode ordninger for avløsing ved ferie, sykdom og fødsel.

Mange østfoldbønder har stort behov for å modernisere driftsapparatene, både i husdyr- og planteproduksjon. Derfor vil vi styrke potten til investeringsvirkemidler gjennom Innovasjon Norge. Staten må bidra til at for eksempel løsdriftskravet for ku blir mulig å innfri – selv på mindre bruk. Økte investeringer i landbruket vil være et viktig aktivitetsskapende tiltak også for andre deler av næringslivet. Investeringspakken må innrettes slik at kravene i denne ikke virker strukturdrivende.

Med stadig færre bønder og en pressa arbeidssituasjon må fokuset på bønders psykiske helse økes.

I tillegg til å styrke tollvernet er en forpliktende og tidfestet plan for økonomisk utjamning for jordbruket mot andre yrkesgrupper avgjørende for norsk landbruks framtid. Denne planen skal ha en tidshorisont på 4-6 år. Tettingen av inntektsgap må skje på en måte som samtidig også sikrer at vi når de andre målene for jordbrukspolitikken, som for eksempel jordbruk i hele landet og mangfoldet av gårdsstørrelser.

Perioden med pandemi har vist oss samfunnets sårbarhet. Senterpartiet vil sikre befolkningen ren og trygg mat. Norge har en unik plante- og dyrehelse med lite bruk av antibiotika og plantevernmidler som danner grunnlaget for produksjon av trygg, ren mat. Dette må ivaretas og videreutvikles.

Senterpartiet vil bruke endringer i skatter og avgifter aktivt for å styrke lønnsomheten i landbruket. Sp vil ikke innføre CO2-avgift på biologiske prosesser. Derimot vil vi ha tiltak og virkemidler som bidrar til å følge opp klimaavtalen mellom staten og jordbruket, uten at dette svekker norsk matproduksjon på norske ressurser og jordbrukets inntekter slik Stortinget har forutsatt.

Landbruks- og matpolitikk handler ikke bare om å skryte av norsk mat og norske bønder. Landbrukspolitikk handler først og fremst om politisk vilje. Senterpartiet er klar for å utvikle norsk matproduksjon videre.

nyhetsbrev med Dagsavisen Demokratens lokale saker fra Fredrikstad, Hvaler og Råde!

Powered by Labrador CMS