Vi trenger et felles krafttak for villreinen

Den norske ansvarsarten villrein er på rødlista. Seks av ti nasjonale villreinområder har dårlig økologisk tilstand, de fire siste har middels god økologisk tilstand. Dette til tross for at mesteparten av villrein i Norge lever inne i nasjonalparker og andre verneområder.

Det bør være åpenbart at noe drastisk må gjøres, og at alle sektorer og aktiviteter som påvirker villrein må delta i dugnaden.

Det er et åpenbart behov for strengere regler for hytter, kraftverk, kraftlinjer, damanlegg, veier og turisme i villreinområdene.

Men vi kan heller ikke se bort fra at det slippes ti ganger så mange sau som det finnes villrein på utmarksbeite i kjerneområdene til våre 30.000 gjenværende villrein, hvert eneste år.

Det er godt etablert at høye tettheter av sau bidrar til konkurranse om mat og plass med villrein i flere områder, og sau kan spre smitte til villrein på ulike måter.

Derfor er vi overrasket over Bondelagets nestleder, som i Dagsavisen 4. juli ser ut til å avvise alle forslag om beskytte villrein fra påvirkning og konkurranse med sau, unntatt det som er knytta til sykdomsoverføring ved saltsteiner, under en generell henvisning til at sauebeite i utmark er viktig.

Det blir dessverre for enkelt, selv om vi noterer med glede at vi hvert fall er enige om saltstein-problematikken.

Naturvernforbundet er selvsagt enige i at utmarksbeite er viktig. Vi vil også understreke at det ikke noe mål å fjerne all sau fra alle villreinområder. Vi mener likevel det er nødvendig å se helhetlig på saken og vurdere all belastning på villreinområdene samlet, både når det gjelder konkurranse, sykdom, smitte og rovdyr.

Om lag halvparten av all sau på beite i villreinområder går i Ryfylke-Setesdal, så det virker opplagt at belastningen er større her enn i Rondane.

Denne overbelastningen må på bordet, sammen med de andre truslene i de ulike villreinområdene, dersom regjeringens handlingsplan og stortingsmelding om villrein skal kunne få ønsket effekt. Hele sauesektoren kan ikke unntas fra villreinarbeidet, bare fordi sau er ålreite dyr.

Selv om tiltak overfor sau er det av våre forslag til tiltak for villrein som hittil har fått mest oppmerksomhet, er selvsagt ikke sauebeite den eneste faktoren som påvirker villrein.

Som vi skriver i vårt innspill til Miljøverndepartementet, er det åpenbart at det er nødvendig med en rekke tiltak for villrein, at de vil variere mellom ulike områder, og at noen nødvendige grep kan komme til å være upopulære.

Vi vil trenge forbud, påbud, naturrestaurering, informasjonstiltak og sannsynligvis svært mye strengere regler for ferdsel i sårbare områder og perioder. I tillegg må en rekke hytte- og veiprosjekter kanselleres. Alle må gjøre et felles krafttak for villreinen. Derfor kan heller ikke sauen unntas.

Vi håper Bondelaget er enige med oss i at villreinen må reddes, og er glade for felles front mot hyttebygging, veibygging, kraftutbygging, saltsteiner og uansvarlig ferdsel i villreinområder.

Vi håper at Bondelaget også vil se fornuften i en kunnskapsbasert og føre-var-basert gjennomgang av helheten i saueholdets påvirkning på villrein i ulike fjellområder. Å frita sauen for alt ansvar, slik landbruksmyndighetene gjorde i skrantesykesaken, er en risikosport vi ikke kan fortsette med.

I vårt innspill om villrein påpekte vi også at mer rovdyr i villreinområdene sannsynligvis vil kunne bidra til en sunnere villreinbestand. Vi vet at dette kan oppleves kontroversielt, men det glemmes ofte at rovdyr har en økologisk rolle. Jerv, gaupe og fjellrev har sameksistert og utviklet seg sammen med villrein i titusenvis av år.

I naturlige og intakte fjelløkosystemer spiller rovdyrene en viktig rolle for å styrke villreinbestanden, gjennom å redusere spredning av sykdom og ved å spise svake dyr. Slik er det ikke lenger i Norge, ikke engang i nasjonalparker eller nasjonale villreinområder. Vi må kunne snakke om dette også, ikke late som om problemet ikke finnes.

Uansett syn på rovdyrenes rolle i norsk natur, så har vi i Naturvernforbundet stor tro på både dialog og kunnskap, og at alle aktører må med i dugnaden for villrein og norsk natur.

I løpet av sommeren skal vi møte flere representanter fra Bonde- og Småbrukarlaget om situasjonen, og vi planlegger et åpent kunnskapsseminar om villrein og sauebeite i samarbeid med Norsk Sau og Geit og Tankesmia Pan til høsten.

Bondelaget er hjertelig velkommen til å delta i samarbeidet om hvordan vi sammen kan finne gode løsninger for både villrein, rovdyr og utmarksbeite, og vi ser fram til Bondelagets løsningsforslag.

Inntil da er vårt utgangspunkt at alle sektorers bidrag til press på villreinens levekår må på bordet, selv om sauer selvsagt er helt spesielt ålreite dyr.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen