Vi trenger en forutsigbar og miljøvennlig energipolitikk

Ap/Sp-regjeringen la før påske fram sin tilleggsmelding til Solberg-regjeringens energimelding. Tilleggsmeldingen er full av visjoner og gode ord knyttet til både satsing på enøk gjennom styrking av Enova, og full gjennomgang av kraftmarkedet og kraftsituasjonen i Norge. På den måten følger den en lang tradisjon i norsk energipolitikk om å inneholde mange gode intensjoner og visjoner.

Mer bekymringsfullt er det at AP/SP-regjeringen ønsker fullt trykk på vindkraftutbygging på land nok en gang. De vil nå ha omtrent nøyaktig samme regelverk-regime som vi hadde inntil den blågrønne regjeringen trykket på stoppknappen for å fornye regelverket. Nå vil AP og SP kjøre på med det gamle regelverket før det nye er på plass. Fra årene med Stoltenberg-regjeringen, hvor Ola Borten Moe (SP) var olje- og energiminister, har vi erfart en naturfiendtlig energipolitikk. Ingen minister har noen gang vært ansvarlig for tildeling av konsesjoner til vindkraften som har medført større nedbygging av norsk natur. Utbygging av vindkraft på land, som vi har sett de siste årene har møtt mye motstand, og har i ettertid ikke hjulpet andre enn kapitalkreftene som har profittert i stor stil på nedbyggingen av norsk natur.

Siden har vi fått nye eksportkabler til kontinentet og senest i fjor høst til Storbritannia. Kabler det har vært bred enighet om i Stortinget. Omtrent samtidig med at kabelen mellom Suldal og Storbritannia ble satt i drift, ser vi at energimarkedet i Norge ble endret. Over natten ble strømprisen vesentlig høyere, den ble knyttet til det europeiske gassmarkedet, og utjevnet seg med den britiske strømprisen i større grad. I tillegg har norsk vannkraft gått for full produksjon i sørlig del av Norge, med resultat at magasinene har lav fyllingsgrad, og prisene presses ytterligere oppover.

Til tross for at energipolitikken i Norge stort sett har hatt bred tilslutning i Stortinget, har vi ikke registrert politikere som synes de siste årenes utvikling i Norge har vært positiv. Det er ingen som står opp for en høy strømpris, ingen som jubler for nedbygging av norsk natur, og selv utenlandskablene møter mer og mer motstand. Flere politikere har uttrykt overraskelse over både omfang av vindkraftindustriens herjinger i norsk natur, folkelig motstand, utenlandskablenes effekt på både strømpriser og fyllingsgrad. Har politikere flest ikke forstått konsekvensen av villet og vedtatt politikk?

Det kan se ut til at vi i Norge de siste 20–30 årene har hatt en politikk for energifeltet som stadig har vært fylt av gode intensjoner og flotte visjoner, både knyttet til grønn og fornybar produksjon, eksport til kontinentet for å redusere utslipp av klimagasser og tettere knyting til det Europeiske energimarkedet. Men samtidig har samme politikk hatt tilslørte effekter. Effekter som har kommet overraskende på både folkevalgte, innbyggere og næringsliv. At den norske statskassen tjener på den nye energivirkeligheten, er hevet over enhver tvil. At det har blitt dyrere å være strømkunde i Norge, enten man har privatbolig, driver bedrift og næring eller har fritidsbolig er også hevet over enhver tvil. På toppen av dette har vi tapt store arealer med natur. Men i alle visjonene som ligger bak politikken som har ført oss hit, så hører vi ingen politikere si at det var dette vi ønsket.

Og nå kommer altså Ap og Sp med mer av det samme. Fine visjoner som vil føre til mer press på naturen, uten å gi oss fordeler av lavere strømpriser, eller grønnere energiproduksjon.

Innad i AP/SP-regjeringen ligger hybrid-kabler i veien for satsing på havvind. Det gjør at det de har kraftig redusert ambisjonene for havvind, og samtidig prestert å gjøre de mest lønnsomme prosjektene for havvind ulønnsomme.

I Venstre mener vi at Norge trenger en forutsigbar og bredt forankret energipolitikk som sikrer natur, klima, velferd og arbeidsplasser. De siste årene har vist en utvikling hvor den politiske styringen har manglet balanse. I denne ubalansen er store områder med natur tapt til vindkraftindustri, uregulert bruk av nye utenlandskabler har medført uforutsigbarhet i energiprisene for både husholdninger, næring og industri. Utenlandske selskap og oppkjøpsfond registrert i skatteparadis har kjøpt opp vindkraften. Flere tar også til orde for å bygge ned mer natur for å sikre nok fornybar kraft. Til og med vernede vassdrag settes under press av AP/SP-regjeringen.

Venstre jobber for en ny og helhetlig energipolitikk som bidrar til å gjennomføre et grønt skifte. En energipolitikk hvor hensynet til natur og klima er sentralt. Venstre jobber kontinuerlig for et grønt skifte som bygger velferd, bidrar til sosial utjevning, sikrer norsk konkurransekraft og får fart på norsk grønn innovasjon. Skal vi lykkes med en grønn omstilling må den ha legitimitet. En forutsigbarhet for forbrukere, næringsliv og storsamfunnet, hvor det alltid lønner seg å velge grønne, framtidsrettede løsninger, klimavennlig og naturvennlig er en forutsetning for å lykkes. Derfor kan vi ikke bygge ned mer natur, vernet eller ikke. Vi må gjøre tøffe valg, selv om visjonene og intensjonene er gode. Vi må ta vare på natur og matjord. Vi må spare mer energi og bruke den mer effektivt. Det må lønne seg å satse på ENØK. Venstre vil alltid stille seg på naturens side. Regjeringens tilleggsmelding gjør det motsatte, norsk natur er i fare.