Vi står opp om morran. Vi har ikke noe valg

Debatten i uken som gikk har i stor grad handlet om satser på uføretrygd og andre ytelser fra Nav. Vi ser igjen en debatt som peker på at det er vi som er problemet; vi unge må bare «stå opp om morran».

La meg fortelle deg tre ting:

• Vi står opp om morgenen.
• Vi vet at det lønner seg å jobbe.
• Nei, helsa vår og arbeidsevnen vår blir ikke bedre fordi vi har dårlig økonomi.

Funksjonshemmede og kronisk syke møtes stadig med fordommer om at vi er late og ikke gidder å jobbe. Spesielt gjelder dette de av oss med usynlige sykdommer.

Når folk ikke kan se det på oss at vi har en kronisk sykdom, trekker de fort slutningen om at det er «vondt i viljen» som er årsaken til at vi er helt eller delvis utenfor arbeidslivet.

Når Elin Ørjasæter i tillegg sier i tirsdagens (17. oktober) Dagsnytt 18 at problemet med dagens ungdom og unge voksne er at de jakter diagnoser – for å komme seg gjennom Nav-systemet og for å få innvilget uføretrygd – er det bare med på å bygge opp under feilaktige fordommer.

Nå er det ikke sånn at unge under 30 år er den største andelen som står utenfor arbeidslivet. Ja, det er en gruppe som øker, men størsteparten av andelen arbeidsføre som står utenfor arbeidslivet, er de over 45 år. Likevel pekes det til stadighet på at det er vi – og vår latskap – som er problemet. Årsak til at det ikke er flere som er i jobb og færre som mottar ytelser fra Nav.

La oss være helt tydelige: Vi jakter ikke diagnoser. Vi jakter muligheter for å kunne jobbe det vi har arbeidsevne til, om det er 30, 50 eller 100 prosent. Men vi møter et system som straffer oss om vi eksempelvis har 50 prosent uføretrygd og 50 prosent lønnet arbeid.

Politikerne sier at det skal lønne seg å jobbe. Det gjelder tydeligvis ikke for de av oss som har behov for å kombinere arbeid og uføretrygd. Det ga Olav Lægreid tydelig beskjed om i Debatten torsdag 12. oktober.

Systemet vi har i dag gjør at det ikke lønner seg å kombinere arbeid og uføretrygd før du står i 70 prosent jobb. Vi er enige med Lægreid: Avskaff dagens system med inntektsgrense og kompensasjonsgrad og behold regelen om at uføretrygden bortfaller ved 80 prosent arbeid.

Da får vi et enklere system å forholde oss til, og det vil være med på å stimulere til økt arbeidsdeltakelse for de av oss som ikke kan jobbe 100 prosent.

For vi møter et system med byråkratisk språk og strenge krav til føring av inntekt for at vi ikke skal straffes ekstra fordi vi kombinerer jobb og uføretrygd. Vi møter også diskriminering i jobbsøkerprosesser. Vi navigerer i helsevesenet og i Nav.

To systemer som overhodet ikke snakker sammen.

Vi drar på rehabilitering og trener for å motvirke sykdomsforverring for å kunne stå i jobb. Vi deler informasjon og kunnskap med andre unge som møter det samme byråkratiske systemet, for uten hverandre er vi fortapt. Vi har gjerne ekstra utgifter fordi vi har en kronisk sykdom.

Alt dette gjør at vi bekymrer oss for om inntekten vi har gjennom ytelser i Nav vil være nok til å dekke neste måneds husleie, medisinutgifter eller matbudsjett. Både fordi nivået på ytelsene er lave, og fordi vi straffes for å kombinere uføretrygd og lønnet arbeid.

Økonomisk forutsigbarhet er helt nødvendig for at vi skal kunne ivareta egen helse, som igjen er en nødvendighet for at vi skal kunne stå i jobb.

For å få til alt dette er vi nødt til å stå opp om morgenen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen