Vi må være klare for alt som kommer etter «Hans»

Klimaendringene gjør at vi oftere vil oppleve intense hendelser som «Hans». Nå er det på tide å gire opp satsingen på klimatilpasning.

De siste ukene har vist oss hvor påvirket vi kan bli av ekstremvær. Klimaendringene gjør at vi vil få flere og mer ekstreme hendelser. Vi kan ikke stoppe regnet fra å falle, men vi kan i aller høyeste grad påvirke hvilken konsekvens det får når det treffer bakken.

Dessverre har ikke utviklingen av lokalsamfunnene våre hittil hatt tilstrekkelig søkelys på robust utbygging for å takle ekstremvær. Vi har bygget ut uten å ta tilstrekkelig hensyn til vann og natur. Mange sentrumsområder består av for mye asfalt og betong og for lite grønt.

Dette kan og må vi gjøre bedre fremover.

Et spennende eksempel på en ny måte å tenke på finner vi i løsningen InnoVann. Innovasjon Norge har investert i utviklingen av en helt ny tilnærming til kommunenes tilrettelegning av klimatilpasning, der byutvikling og helhetlig overvannshåndtering går hånd i hånd. Dette kan være en aktuell løsning for alle kommuner som ønsker å redusere skadene ved neste «Hans».

Regjeringens stortingsmelding «Sammen for et klimarobust samfunn» peker nemlig på kommunenes nøkkelrolle i arbeidet – det er kommunene som styrer det meste av arealbruken. Men mange kommuner har ikke engang vurdert hvordan de påvirkes av klimaendringene. Da er det fort gjort å gjenta fortidens feil i arealplanleggingen.

Alle prosjekter som påvirker noe på overflaten påvirker også hvordan vi håndterer klimaendringene. Her er det en stor mulighet til å gjøre positive endringer, så lenge man går frem på riktig måte.

Etter styrtregnet i København i 2011, som medførte skader for 5 milliarder danske kroner, har kommunen planlagt prosjekter for 13 mrd. kroner for å unngå at konsekvensene blir så store neste gang. Dette er en tilnærming som gir mye klimatilpasning, men med en svært stor prislapp.

De fleste norske kommunene har verken penger, ressurser eller mulighet til å gå i gang på samme måte. Dessuten er det i mange tilfeller ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Vi mener derfor at en bærekraftig tilnærming for norske forhold vil være å se på hvilke muligheter man har for å gjøre klimatilpasning i forbindelse med allerede planlagte, pågående og fremtidige prosjekter.

Ved å benytte muligheter som gis ved løpende fornying av kommunale eiendommer og anlegg, utbygging og transformasjon av områder, vil kommunen oppnå målene i planen steg for steg.

Når klimatilpasningen kobles på allerede finansierte prosjekter, får man en liten ekstrakostnad. I hvert fall sammenlignet med å gjøre klimatilpasningsprosjektet helt separat. Prosjektene blir også mer robuste ved å tenke på flere formål samtidig.

Velger vi naturbaserte løsninger oppnår vi mange fordeler, som håndtering av vann, biologisk mangfold, opplevelse av planter og natur, støydemping og temperatursenking i byer på varme dager.

Men dette krever at vi samarbeider, og at alle ser at de valgene de tar for hvordan overflaten disponeres påvirker helheten.

Vi vet at klimaendringene får økonomiske konsekvenser, men de rokker også ved tryggheten for innbyggerne og bedrifter. Derfor er det overraskende få lokalpolitikere som har vært opptatt av hvordan nettopp deres kommune skal forholde seg til klimaendringene.

Klimaarbeidet i kommunene har stort sett dreid seg om å kutte klimagassutslipp – ikke hvordan man skal forberede kommunen på endringer i klimaet.

Når de nye folkevalgte i kommunene er på plass etter valget, vil en av de første oppgavene være å vedta en planstrategi for kommende kommunestyreperiode. Her skal kommunens behov for utredninger og strategier drøftes, og det vil være høyst aktuelt å drøfte hvordan klimatilpasningen skal planlegges videre.

Kanskje er det behov for en egen klimatilpasningsplan?

Arealplanleggingen er et godt sted å starte, men det krever en endring i hvordan man prioriterer behov for sikringstiltak mot klimaendringer veid opp mot profitt og maksimal utbyggingsgrad.

Vi vil utfordre lokalpolitikerne til å være tydelige, nå i de siste dagene før valget, på hvordan de ønsker å jobbe for klimatilpasning i kommunen sin.

Mange bekker små gjør en stor å – det har vi smertelig fått erfare de siste ukene. Men tilsvarende vil mange små, positive endringer bli en stor forbedring.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen