Vi må sette tæring etter næring

Av: Aleksander Stokkebø. Stortingsrepresentant og kommunestyremedlem i Stavanger (H) og Morten Asbjørnsen. Kommunestyremedlem i Stavanger (H).

Kommunedirektørens forslag til Stavanger-budsjett var en kalddusj for de som tror at alle utfordringer kan løses med mer penger.

Fredag formiddag la kommunedirektøren (inntil nylig kalt rådmannen) frem sitt budsjettforslag for perioden 2020-2023. Det var som forventet og i likhet med tidligere år en påminnelse om at vi må prioritere tøffere. Skal Stavanger klare å levere tjenester av like god kvalitet, uten at kostnadene eksploderer og spenner beina under kommuneøkonomien, må vi jobbe smartere. Svaret kan ikke være mer penger til alt.

Stavanger er en veldrevet kommune som scorer veldig bra på de fleste tjenesteområder. Samtidig har det lenge vært kjent at vi må få ned kostnadsnivået, og det er en oppgave Høyre har tatt på største alvor. For å håndtere en aldrende befolkning og økende omsorgsbehov, innførte vi for eksempel kvalitetsreformen «Leve hele livet». Den handler om at de eldre skal få leve gode, aktive liv og bo lenger hjemme. Det gir bedre livskvalitet for den enkelte, samtidig som driften også blir mer bærekraftig. Leve hele livet har nå blitt en nasjonal reform, som mange andre kommuner lar seg inspirere av.

Oljeprisfallet viste behovet for flere bein å stå på. Med Høyre i posisjon la vi derfor aktivt til rette for også nye næringer; som turisme, finans, mat, kongress, helse, teknologi. De gode tidene må brukes til å investere i det som sikrer fremtidig velferd, ikke bare i kortsiktige goder som man ikke har råd til når tidene blir tøffere.

Nå er det igjen oppgangstider i regionen, bedriftene ansetter og arbeidsledigheten går ned. I takt med oppgangen stiger forventningene fra kommunens innbyggere om alt kommunen skal ordne og ta seg av. Det er her jobben til en politiker blir vanskelig, med å prioritere det viktigste først og sikre et bærekraftig velferdsnivå som kan stå seg over tid.

Etter kommunedirektørens budsjettpresentasjon og formanende ord om måtehold, var det det nye røde flertallet tilsynelatende overrasket. Nå ville det plutselig bli svært vanskelig å innfri alle løftene de hadde i valgkampen, og det tok ikke lang tid før alt var regjeringens feil.

Enten har de ikke har fulgt med i timen, eller så nekter de å ta inn over seg realitetene. Det er ikke regjeringen som setter Ap i en knipe, men deres egen løftebingo. I valgkampen lovte partiene på venstresiden mer penger til omtrent alle gode formål. Som påpekt av både media, kommentatorer og politiske kolleger har de lovet bort et sted mellom 500 og 700 millioner kroner. Det er derfor veldig forståelig at de allerede nå prøver å ro seg vekk og snakke ned omfanget og realismen i sine egne lovnader.

Man kan ikke lage en ønskeliste basert på en alternativ økonomisk virkelighet eller en futuristisk verdensorden. Det var det vi advarte mot i valgkampen. At venstresiden i Stavanger allerede nå skylder på andre for sine kommende løftebrudd, er både forutsigbart og beklagelig.

Høyre har ikke og kommer ikke til å love mer penger til alt. Vi lover ingen gull og grønne skoger. Det vi lover er ansvarlige budsjett og smartere bruk av ressursene vi har til rådighet, slik at tjenestene blir gode og står seg over tid.