Verden trenger FN mer enn noen gang

I dag er det FN-dagen. Verdens største organisasjon fyller 78 år – hurra! Siden FN ble stiftet, har organisasjonen preget verden. Verden ville vært ugjenkjennelig om alt av FNs arbeid brått ble hvisket ut.

Likevel stilles det spørsmål om organisasjonens betydning. For eksempel dukker det titt og ofte opp påstander om at FN er for dyrt og at FN skaper få resultater.

Begge deler er myter.

La oss ta kostnadene først. Med sine mer enn 35 fond og programmer, 115.000 fredsbevarende styrker, 180 landkontor, 43.000 ansatte og alle humanitære-, utviklings- og klimatiltak, har FN en total prislapp på ca. 670 milliarder kroner i året.

Til sammenlikning så utgjør dette omtrent en tredjedel av det foreslåtte norske statsbudsjettet for 2024. Eller en tredjedel av utgiftene til fjorårets fotball-VM i Qatar, under 3 prosent av verdens militære utgifter, eller under 20 prosent av det verdens befolkning bruker på kosmetikk.

Med relativt små summer driver FN et svært omfattende arbeid. I 2022 hjalp FNs utviklingsprogram (UNDP) 25 millioner mennesker med å få tilgang til grunnleggende tjenester som helse og utdanning. Dette for godt under halvparten av kostnaden av det nye regjeringskvartalet. Med midler tilsvarende en fjerdedel av de årlige kostnadene til det norske helsevesenet, gjør Verdens helseorganisasjon (WHO) bokstavelig talt livsviktig arbeid, som å utrydde kopper og bekjempe ebola-viruset.

Med et budsjett som er mindre enn Oslo kommune sitt, hjalp Verdens matvareprogram (WFP) 160 millioner mennesker i 2022. Og med et budsjett på en fjerdedel av det Elon Musk betalte for Twitter i fjor, hjelper FNs høykommissær for flyktninger folk på flukt i 135 land.

Så over til resultatene. Vi har mye å takke samarbeidet i FN for. Gjennom FN har vi fått de universale menneskerettighetene, havretten, regler for internasjonal handel og atomnedrustning.

Med FN-koordinert innsats er dødelige sykdommer som kopper og polio nær utryddet, utdanning er blitt en grunnleggende rett, og antallet som lever i ekstrem fattigdom har over lengre perioder gått ned.

Det er ikke tvil om at verden ville vært ugjenkjennelig uten FN.

En av FNs viktigste funksjoner er å være en plattform for samarbeid mellom de 193 medlemslandene. Gjennom FN blir livsviktig nødhjelp og utviklingsarbeid etablert og koordinert.

Vi er inne i en svært krevende tid, der krisene står i kø. Og i en tid der krisene er mange, og interessene er spredt, øker behovet for FN betraktelig. Behovet for en universell møteplass, der alle land kan bli hørt og delta på like vilkår, er nå større enn på 40 år. FNs arbeid er avgjørende for å løse krisene som rammer oss, og for å forebygge nye.

FN er selvsagt ikke perfekt. Det er stadig behov for reformer og enda bedre måter å jobbe på. Og selv om mange kriser og kriger er blitt hindret, har også mange oppstått i FNs levetid.

Det betyr at FN må bli bedre, både som møteplass og som fredsskaper. Det vi likevel kan si med sikkerhet er at det vil forventes mer og mer av FN i årene fremover.

Til tross for det store behovet for FN, så skorter det på finansieringen. Flere medlemsland kutter nå i sin økonomiske støtte til organisasjonen. Én ting er klart: Med et økonomisk svakere FN risikerer vi at nåværende kriser eskalerer og blir flere.

Dette er altså ikke tiden for å redusere støtten til FN, heller ikke for å tvile på organisasjonens betydning. Snarere er dette tiden for å øke innsatsen, og komme sammen om løsninger på de globale utfordringene vi står overfor.

Forandring er mulig. Vi vet at sult og fattigdom kan reduseres, at konflikter kan avverges, og at levestandard kan øke. Men det går ikke uten fellesskap. Gjennom solidaritet og internasjonalt samarbeid, kan vi skape varige endringer, som også kommer fremtidige generasjoner til gode. Gjennom et samlet FN kan verden bli tryggere og mer bærekraftig.

Dette er dagen i dag en viktig påminner om. Den minner oss på at gjennom FN, så kan vi oppnå ting som vi en gang ikke trodde var mulig.

Gratulerer med FN-dagen!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen