Verden er i en matkrise, vi må ikke gjenta fortidens feil

Av: Ingjerd Schou – Høyre, Østfold. Medlem av utenriks- og forsvarskomiteen

Europa er i krig og verden står overfor en matkrise. Sulttallene er helt ufattelige. 828 millioner mennesker var kronisk underernært i 2021 og 3,1 milliarder mennesker har ikke råd til et sunt kosthold. 150 millioner flere mennesker har blitt underernært i løpet av pandemien. Verden sulter som aldri før.

Samtidig er det nok mat i verden til alle, men den er for dyr å frakte og for dyr å kjøpe for nær halvparten av verdensbefolkningen.

For 100 år siden var vi i en lignende situasjon. Det var borgerkrig i Sovjetunionen, og sultkatastrofer ulmet. 1. verdenskrig, revolusjon og borgerkrig ble etterfulgt av ekstrem tørke som ødela avlingene to år på rad. I tillegg ble kornoverskuddet brutalt beslaglagt av Lenins kommunister.

I all kaoset tok den norske polfareren Fridtjof Nansen handling. Han ledet et arbeid sammen med en rekke europeiske organisasjoner for å bekjempe en hungersnød i dagens Ukraina og Russland som rammet rundt 30 millioner mennesker. Innsatsen sikret matforsyninger til rundt 400 000 mennesker, men arbeidet ble ikke så vellykket som man hadde håpet.

Europeiske regjeringer hadde nemlig ikke gitt lån som kunne finansiere arbeidet, og et amerikansk hjelpeprogram sto for mer enn 80 prosent av forsyningene. Det internasjonale samfunnet strakte seg ikke nok for å bekjempe sulten.

I år er det hundre år siden Nansen fikk Nobelprisen for sitt arbeid. I dag står vi ovenfor de samme utfordringene, og vi må ta lærdom av Nansens handlinger.

I denne alvorlige situasjonen er det helt nødvendig å arbeide sammen i det internasjonale samarbeidet for å motarbeide sult.

Vi har lenge vært en pålitelig partner som har gitt stor støtte. Regjeringen Solberg leverte over 1 prosent av BNI til bistand hvert år, og midlene som gikk til de minst utviklede landene økte fra 26 prosent i 2013 til 56 prosent i 2020. Verdenssamfunnet har tidligere klart å redusere antallet mennesker som sultet. Norge må være i førersetet for å sørge for at vi klarer det igjen.

Dessverre har vi i vår sett en regjering som foreslo enorme kutt i bistandsprosjektet, og en finansminister som senere forsvarte kuttene og la skylden over på FN-systemet som visstnok ikke er effektivt nok. Heldigvis ble flere av kuttene reversert, men det er for det om oppsiktsvekkende av finansminister Vedum å påstå at Norges kutt vil effektivisere FN – særlig når FNs generalsekretær ble såpass sjokkert at han måtte ringe statsminister Støre for å løfte sine bekymringer.

Norge har en svært viktig posisjon i det internasjonale samfunnet på grunn av vårt bistandsengasjement. Bistandskuttet ble av flere internasjonale aktører sett på som et vannskille, hvor de aller rikeste landene nedprioriterer bistand for å fokusere på seg og sitt. I dagens situasjon er dette helt uforsvarlig.

Under krisen som herjet for 100 år siden var det ingen europeiske regjeringer som ønsket å komme med lån eller støtte til Nansens arbeid. Resultatet ble at hjelpen ikke strakk til for alle, og at de få som bidro reddet hundretusenvis av menneskeliv.

I en tid med stor global usikkerhet, er det viktig at Norge opprettholder sin rolle som en pålitelig partner. I stedet for å sette spørsmålstegn ved det internasjonale systemet, og hinte til at våre bistandsmidler bare går til byråkrati, må vi heller handle i Nansens ånd og sikre et bredt internasjonalt fellesskap som kan stå opp for de som sulter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen