Våre viktigste grep i eldreomsorgen i Stavanger

Arbeiderpartiet mener den såkalte «eldrebølgen» ikke bør fryktes, men tvert imot hylles: At eldre lever stadig lengre – og rikere – liv, er et resultat av en velferdsstat som fungerer for alle – ikke bare for dem med tykk lommebok. Stadig flere pensjonister er aktive i styrer og lag og organisasjoner, og ikke minst i frivilligheten. De utgjør en enorm ressurs.

Samtidig betyr den store veksten i eldrebefolkningen – på grunn av store fødselskull i etterkrigstiden – at vårt helsevesen vil møte nye utfordringer. På den ene siden må vi tenke nytt når det gjelder omsorgsplasser. På den andre må vi ta aktive grep for å møte rekrutteringsutfordringer av helsepersonell i eldreomsorgen. Dagens flertallskoalisjon (Ap-FP-MDG-SP-R-SV), med ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) i spissen, gjør nettopp det.

Først, bemanning. Dersom vi får flere til å jobbe heltid – at for eksempel en helsefagarbeider går fra 80 til 100 % stilling – vil mye av denne utfordringen være løst. Derfor vedtok vi i vårt første budsjett i desember 2019 en storstilt satsing på en heltidskultur i Stavanger kommune. Denne satsingen er nå i gang for fullt. Heltid er viktig for arbeidstakere, med tanke på opptjente rettigheter som for eksempel pensjon, og for å kunne ta på seg økonomiske forpliktelser som huslån. At flere arbeider heltid er også svært viktig for pasienter, beboere, barnehagebarn – ja, alle brukergrupper av kommunale tjenester – fordi jo flere pleiere man møter, jo mer krevende er det å overføre kunnskap og erfaring om den enkelte bruker. Flere ansatte i heltidsstillinger betyr mindre vikarbruk og flere kjente ansikter, og økt trygghet for pasientene på sykehjemmet og barna i barnehagen.

Den tredje positive effekten ved en heltidskultur – hvor ansatte overveiende arbeider heltid – er å bidra til flere hender i helsevesenet. Som arbeidsgiver blir Stavanger langt mer attraktiv dersom nye stillinger lyses ut i 100 %. Men legger vi bedre til rette for heltid for eksisterende arbeidstakere som i dag står i deltid, vil vi i praksis også øke vår bemanning. Et eksempel på dette er vårt vedtak om å øke budsjettet med 30 millioner til grunnbemanning og nye turnuser ved våre sykehjem, en satsing som vi vet ble brukt til nettopp å øke brøken til deltidsansatte som ønsket høyere stillingsprosent. Det er bra for absolutt alle parter.

Rett før jul vedtok samarbeidspartiene vårt fjerde budsjett, det siste i denne bystyreperioden (2019-23). Vår største satsing her er en kraftig økning av sykehjemsbemanningen ved hjelp av såkalte husassistenter. Disse har ikke medisinsk bakgrunn i utgangspunktet, men kan avlaste sykepleiere og annet helsepersonell med oppgaver som å tilberede måltider, arrangere flere aktiviteter og turer for beboerne, bidra til renhold og skifte av tøy, og mye annet. På den ene siden frigjøres helsepersonell til medisinfaglige oppgaver. På den andre vil tiltaket trolig også virke rekrutterende til våre sykehjem, da jobbsøkere vet at de på grunn av husassistentene vil arbeide med oppgaver best mulig relatert til deres kompetanse. Med en total prislapp på 38 millioner er dette en historisk satsing på eldreomsorgen, og vil i snitt føre til tre nye assistenter ved hvert sykehjem.

Så til omsorgsplasser: For å øke kommunens kapasitet vil vi satse på Omsorg pluss de neste årene. Dette er et tilbud for eldre og andre som ønsker sosiale og aktive liv, men en større trygghet enn hva å bo hjemme kan innebære: «Omsorg pluss har døgnbemanning for å kunne gi gode tjenester til beboerne. Resepsjonen bemannes på dag og ettermiddag/kveld. Dette gir tilgjengelighet, god service og det skaper trygghet for dem som bor der. I tillegg har Omsorg pluss hvilende nattvakt. Aktivitetene tilpasses brukernes ønsker og muligheter, og i samarbeid med nærmiljøet».

Med andre ord, frihet av å bo i egen bolig, med trygghet i døgnbemanning. Omsorg Pluss er også egnet for beboere med lettere demensutfordringer. For beboere med store demensutfordringer vil sykehjemsplass derimot være det rette. Vi vil gjennomføre en Omsorg pluss-utbygging blant annet ved Øyane sykehjem.

På Finnøy bygges nytt helse- og omsorgssenter, som utvides med 20 plasser. Byggetrinn 1 på Ramsvigtunet sykehjem er i full gang, og skal stå ferdig til 2024, med 29 plasser. Vi skal så starte opp byggetrinn 2, hvor den eldste delen av sykehjemmet rives. Utbyggingen vil gi 78 sykehjemsplasser mot dagens 27. Bofellesskapet for eldre, i et tilstøtende bygg, skal rehabiliteres.

Nytt sykehjem i Jåttåvågen skal stå ferdig i 2027, med minst 150 plasser. Konseptarbeidet er i full gang. Vi vil også vurdere bofellesskap for eldre (16 plasser) eller Omsorg pluss på samme tomt. I 2020 vedtok vi en kapasitetsutvidelse av Blidensol sykehjem. Dette skal starte opp så snart sykehjemmet i Jåttåvågen står ferdig (2027), og vil fullføres i 2029.

Stavanger har en høy dekningsgrad for institusjonsplasser for eldre, sammenlignet med andre byer. Det er vi svært stolte av. Selv om dekningsgraden er et middel mer enn et mål i seg selv – det viktigste er at folk raskt får institusjonsplass når de trenger det – henger et godt utbygd institusjonstilbud helt klart sammen med dette. Konseptvalg for nye kommunale sykehjem, som ved Madla-Revheim (150 plasser), hvor detaljreguleringen for området er påbegynt, bør tas snarlig.

Samtidig er vi opptatt av et mangfold i tilbudet. Private, ideelle tilbydere er velkomne, som Diakonhjemmet, en ideell organisasjon med gode erfaringer med drift og utvikling av Omsorg pluss i Oslo. Vi vedtok nylig en intensjonsavtale om leie av et Omsorg pluss-bygg på tomten til tidligere Domkirkens sykehjem i Duesvei 9–11.

Det skjer mye i Stavanger. Et nytt bofellesskap for eldre på Storhaug er i prosjektutviklingsfasen. En mulighetsstudie for 25–40 Omsorg pluss-boliger i Bekkefaret er i gang. I tillegg er vi i dialog med Frue gamlehjem om mulig overtakelse av en flott tomt på Hinna som kan romme et betydelig antall omsorgsboliger og et aktivitetssenter for eldre og pårørende i bydelen.

Sammen bygger vi framtidens eldreomsorg i Stavanger – her og nå.