Vaksine til helsestudenter nå!

Vi er tre medisinstudenter på fjerde året i Oslo som i skrivende stund befinner oss i smitteisolasjon grunnet covid-19-infeksjon. En av oss er herjet av feber, en av hoste og tung pust og en er fullstendig asymptomatisk. Vi er unge og friske fra før og har vært heldige med våre forløp.

Likevel føler vi behov for å belyse frustrasjonen vi, og mange av våre medstudenter innenfor helsefag, føler på.

Helsestudenter representerer en neglisjert gruppe helsearbeidere i vaksinedebatten. Med et enormt smittepotensial. Ifølge FHI er vi ikke engang en helsepersonellgruppe.

Dette til tross for vi jobber innenfor legevakt, fastlegekontor, teststasjon og sykehus. I en uformell undersøkelse på kullsiden vår svarer 2/3 at de har en deltidsjobb ved siden av studiet. Hver gang vi drar på jobb utsettes vi for smitterisiko og hver gang vi drar på smågrupper i forbindelse med obligatorisk undervisning er vår største frykt å smitte pasientene, medstudentene, sykepleierne, legene og professorene vi møter.

For en uke siden ble denne frykten en realitet.

Arbeidskraften studentene representerer i helsevesenet er vesentlig. Vi står i første linje i møte med viruset, og i dette tilfellet ble vi smittet via jobb. Vi er med andre ord, i likhet med øvrig helsepersonell, veldig utsatt for smitte, men kanskje i enda større grad, utsatt for å spre viruset. Man kunne tenkt at å arbeide ved siden av studiene utgjør en unødvendig stor risiko under pandemien, men det er ikke så enkelt.

I takt med det økte behovet for tilgjengelig arbeidskraft i helsevesenet, er helsestudentene en mer og mer uunnværlig ressurs. Regjeringen har også oppfordret oss til å bidra ved å gi helsestudenter fritak fra inntektsgrensen for stipend hvis jobben er direkte relatert til koronapandemien.

Likevel er ikke helsestudenter hittil nevnt i vaksinedebatten.

Personell som beveger seg mellom ulike institusjoner – det være seg på grunn av arbeid, studiesituasjon eller en kombinasjon av disse to – utgjør nettopp på grunn av sin mobilitet en betydelig smittespredningsrisiko. Antall nærkontakter på en uke vil for mange være langt over 10 og nærkontaktene er ofte annet helsepersonell.

Ved nærkontakt med en smittet pålegger smitteteamet i bydelen deg hjemmekarante i ti dager etter eksponering. De ti dagene er intet vilkårlig tall, men skyldes at symptomer er blitt observert så sent som 10 dager etter eksponering.

Med de muterte virusvariantene frykter man også enda lengre inkubasjonstid – assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sa i intervju med TV 2 senest i forrige uke at det i sjeldne tilfeller er blitt rapportert om inkubasjonstid på opp mot 20 dager.

Man kan bare forestille seg kaoset en slik mobil person kan forårsake før det i det hele tatt er kjent at personen er smittet.

Akkurat dette var en av de ubehagelige konsekvensene vi sto overfor da det ble klart at én av oss hadde testet positivt, og at den personen mest sannsynlig var smittet for ni dager siden – vi hadde vært på jobb, vært på et av de lokale sykehusene, vi hadde sett familie og vi hadde sett noen venner.

Vi risikerte på et tidspunkt å slå ut en hel avdeling på et av Oslos universitetssykehus og store deler av testpersonell og øvrig personell på legevakt. Hadde vi hatt normal undervisning og ikke forskningsperiode, som vi har hatt nå, hadde omfanget av situasjonen antagelig vært enda større. Det er dessverre ikke bare antall smittede som teller; leger, sykepleiere og studenter i karantene gir store konsekvenser for avdelingene de tilhører, og samfunnet for øvrig, og har nødvendigvis store ringvirkninger.

Ifølge en studie gjort på koronavaksinerte i Israel reduserer Pfizer-vaksinen «viral load» med 1,6–20 ganger i individer som er positive for SARS-CoV-2. Er dette riktig, betyr det i praksis at vaksinen ikke bare minsker sannsynlighet for alvorlig sykdom og død, men også begrenser smittespredning av viruset, noe det til nå har vært knyttet stor usikkerhet til. På bakgrunn av denne nye informasjonen er det på tide at mobile helsearbeidere, som vi som studenter i aller høyeste grad er, også tas i betraktning når vaksinene skal fordeles.

Hele vaksinedebatten bunner i hvordan man på best mulig måte skal fordele det svært begrensede antallet vaksinedoser. Det er ikke lette valg, og å gi til noen innebærer at andre ikke får. I alle fall i første omgang. Vi håper at den potensielle smittespredningen og skaderisikoen vi som mobilt helsepersonell representer, heretter vil bli vektlagt som et moment i debatten om vaksinefordelingen.

Helsevesenet vårt er sårbart og vaksinering av studenter så vel som heltidsansatte er våpenet vi har til å beskytte oss mot denne sårbarheten. Den største lettelsen etter å ha gjennomgått covid-19 er at vi nå kan være mindre bekymret for å smitte de sårbare gruppene vi har kontakt med gjennom både jobb og studie. Vi håper at andre mobile helsearbeidere, inkludert helsestudenter, også blir vaksinerte, slik at lignende, eller mer alvorlige situasjoner, kan unngås i fremtiden.