Tidskonto for sykepenger? Da bør vi tenke oss godt om

Dagsavisen skrev onsdag i forrige uke at regjeringen vil prøve ut en ordning hvor sykepengeperioden gjøres om til en slags tidskonto. Ideen stammer opprinnelig fra det såkalte Sysselsettingsutvalget som la frem sin innstilling i 2019, og tanken får entusiastisk støtte fra en rekke politikere på Stortinget, inklusive Mímir Kristjánsson fra Rødt og Bård Hoksrud fra Frp.

Med dagens ordning kan man maksimalt motta sykepenger i ett år, uansett om man har vært 100 eller 50 prosent sykemeldt. Sysselsettingsutvalget foreslo å erstatte dette med en maksgrense definert som ett års fulltids sykemelding. Har du gradert sykemelding med 50 prosent, utvides den maksimale sykepengeperioden til to år, og er du 75 prosent sykemeldt utvides perioden til halvannet år, osv.

Som Mímir Kristjánsson forklarer i en e-post til Dagsavisen: «Det blir like mange sykedager man får betalt for totalt, uansett om man tar ut halve dager over to år eller hele dager over ett år».

Han forklarer videre at «for en del syke, for eksempel mange med kreft, passer det bedre å være halvveis sykemeldt over to år, enn hundre prosent sykemeldt i ett år».

Det høres umiddelbart riktig ut og det er heller ikke noe i veien med hensikten til Sysselsettingsutvalget om å få flere til å velge gradert fremfor full sykemelding.

Jeg mener likevel at det er noe som skurrer. Hvorfor skal svært syke mennesker (som må være 100 prosent sykemeldt) ha en kortere maksimal sykepengeperiode enn mennesker som ikke er fullt så syke – og kan klare seg med en gradert sykemelding? Er det noen grunn til å tro at mennesker som er så syke at gradering er uaktuelt, jevnt over blir raskere friske enn folk som bare trenger en gradert sykemelding?

Sysselsettingsutvalget la til grunn at den enkelte selv kan påvirke om man skal bli 100, 80 eller 50 prosent sykmeldt, og da gjelder det å gi insentiver til å velge en så lav prosentsats som mulig. Men er det da lurt å gi «premien» i form av muligheter til å forlenge sykefraværet?

Vi bør tenke oss godt om før vi begynner å omdefinere rettighetene til sykepenger til en kvote sykefravær definert i fulltidsenheter, som om sykelønn var et frivillig velferdsgode på linje med foreldrepenger eller alderspensjon.

Det er riktig som Kristjánsson påpeker at mange – for eksempel kreftpasienter – kan trenge en lengre periode enn ett år. Men da bør man vurdere å åpne for en utvidelse basert på medisinske kriterier, slik det for eksempel er tilfellet i Sverige – og da både for de med gradert og full sykemelding.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen