Debatt
Tiden er overmoden for en grønn omstilling av landbruket
Årets jordbruksoppgjør har fått mye oppmerksomhet, og Stortinget tar nå over forhandlingene. NOAH oppfordrer Stortinget til å benytte anledningen til å sikre en robust, fremtidsrettet og bærekraftig matproduksjon basert på planter.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Måten vi produserer mat på i dag presser både naturen og dyrene til sine yttergrenser, og forårsaker klimaendringer, miljøødeleggelser og sykdomsutbrudd. Det siste året har vi fått tydeliggjort hvor sårbart forholdet mellom ville dyr, husdyr og mennesker er i lys av covid-19-pandemien, og naturpanelet IPBES understreker at det er svært viktig å redusere forbruket av kjøtt for å redusere risikoen for nye pandemier. Fra tidligere vet vi også at både FNs klimapanel, naturpanelet IPBES, Food and Land Use Coalition, med flere oppfordrer oss til å endre måten vi spiser og produserer mat på – i retning mindre kjøtt og mer plantebasert. Miljødirektoratets Klimakur 2030 fremmer også kjøttkutt som det mest kostnadseffektive klimatiltaket i det norske jordbruket, i tillegg må Grøntutvalgets rapport fra 2020 med tiltak for økt produksjon og forbruk av norsk frukt og grønt følges opp.
Tilskuddene må vris fra husdyrproduksjon til planteproduksjon.
De senere årene har norskandelen på grøntmarkedet sunket, til tross for at vi har gode muligheter for å øke produksjon av frukt, grønt, korn og proteinvekster. Ifølge Klimakur 2030 kunne 14 prosent av norske bønder tenke seg å legge om fra produksjon av fôr eller husdyrhold til å produsere matvekster. Tiden er nå overmoden for en grønn omstilling av landbruket hvor bønder som legger om til å produsere plantemat direkte til mennesker blir prioritert.
Tilskuddene må vris fra husdyrproduksjon til planteproduksjon, og for å sikre trygge rammer for bønder som ønsker å legge om mener NOAH at en risikoavlastningsordning for gårder som ønsker å teste ut planteproduksjon må på plass, gjennom å gi investerings- og driftsstøtte til pilotgårder over en viss periode.
Les også: Fikk 30 kroner kiloet for kjøttet i 1991 – får 25 i dag: – Bondeopprøret er på sin plass
Interessen for norsk mat og plantebasert mat er i en rivende utvikling. Ipsos kunne i slutten av 2020 melde at dobbelt så mange hadde blitt veganere eller vegetarianere siden året før, og tallet ligger nå på 8 prosent. Videre kunne de vise at nærmere ¼ nordmenn spiser helt eller delvis plantebasert. Allikevel er det mange som synes det er vanskelig å ta bevisste matvalg, og vi trenger mer åpenhet om hvor maten vår kommer fra. NOAH ønsker derfor en «produksjonsdeklarasjon» – en objektiv, offentlig merkeordning av matvarer, som baserer seg på målbare parametere knyttet til dyrevelferd, ressursbruk og klimagassutslipp slik at de som ønsker å ta bærekraftige og dyrevennlige matvalg får mulighet til dette.
Årets jordbruksoppgjør bør brukes av Stortinget og landbruket til å begynne å omstille vår matproduksjon i tråd med utviklingen i samfunnet. Det er ikke rom for fortsatt store kjøttsubsidier. Men det er muligheter for fremtiden, hvor bærekraftig, plantebasert matproduksjon og lønnsomhet for bøndene går hånd i hånd.