Debatt
«Større usikkerhet for folk flest krever et politisk svar»
De siste årene har den regionale og globale sikkerhetssituasjonen forverret seg. Vi som politikere har et ansvar for å ta denne utviklingen på alvor, og ivareta tryggheten for folk flest.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Ingjerd Schou (H)
Utenriks- og Forsvarskomiteen på Stortinget
Forsvaret er på mange måter som en brannforsikring: En svært viktig investering man håper aldri må testes til fulle. På samme måte som at de fleste sjelden tenker over brannforsikringen sin, tenker mange heller ikke over hvor godt skikket Forsvaret til enhver tid er til å forsvare landet. Likevel er dette avgjørende for vår daglige trygghet.
Norge har i dag et godt forsvar som stadig har blitt bedre siden 2013. Folk flest har grunn til å føle seg trygge. En forverret sikkerhetssituasjon krever likevel en tydelig satsing på Forsvaret de neste årene. Forsvaret er godt, men må rett og slett bli større. Dette er et politisk ansvar, når utviklingen krever det.
På 80-tallet sørget Willoch-regjeringen for betydelig satsing på Forsvaret, og trygget folket i en tid preget av økende spenning. I 2020 faller dette ansvaret på oss. Et sterkt forsvar er ofte et forsvar de fleste ikke merker effekten av i det daglige. Hvorfor det? Svaret er så enkelt som at Forsvarets aller viktigste oppgave er å avskrekke ethvert angrep mot Norge. Har vi et tilstrekkelig sterkt forsvar, vil vi etter alt å dømme få leve i fred. Å ta for gitt godene et tilstrekkelig sterkt forsvar gir oss, ville kunne være helt fatalt for.
Fred og frihet, demokrati og rettsstatsprinsipper er så verdifullt at mange har ofret sine liv for det. Tilstrekkelig styrke og troverdig, forutsigbar tilstedeværelse gjennom Forsvaret bevarer disse godene for oss og fremtidige generasjoner. Det bevarer friheten til å kunne leve våre liv som vi vil.
Selv om Norge er et land i fred, er trusselbildet kraftig forverret de seneste årene. Forholdet til Russland er forverret, og andre staters militære aktivitet i Norges nærområder øker. Samtidig er samholdet i NATO svekket, og det forventes av våre allierte at vi bærer en større del av byrden selv.
Etterretningstjenesten skriver i sin trusselvurdering FOKUS 2020 at Etterretning brukes aktivt mot Norge og vil fortsette å utgjøre en alvorlig sikkerhetstrussel mot norske interesser framover. Etterretningsaktivitet mot politiske mål kan også være ledd i forberedelser til påvirkningsoperasjoner.Påvirkning har vedvarende stort skadepotensial, særlig i tilspissede politiske situasjoner. Dette betyr at fremmede stater til enhver tid forsøker å svekke Norge, vår beredskap og vår forsvarsevne, og i siste instans folks sikkerhet.
Det er i slike tider det blir særlig viktig å ytterligere forbedre samfunnets motstandskraft, og særlig Forsvaret. Når generasjonene som opplevde krigen nå snart er borte, er det vi som må bære med oss og fornye landets historiske hukommelse. Det er vår oppgave å fornye brannforsikringen.