Stopp raseringen av Gaustad

I en utmerket kronikk i Klassekampen 20. juli viser Trine Klette hvor mye som ødelegges med den nåværende planen for Oslo Universitetssykehus (OUS) gjennom det såkalte «målbildet» som Helse Sør-Øst (HSØ) ser for seg. Helseminister Ingvild Kjerkol svarer henne 22. juli, og Klette svarer tilbake 26. juli.

Kjerkol går ikke inn på Klettes alvorlige innvendinger, men svarer i stedet med sine vanlige påstander: «Utbyggingen på Gaustad og Aker, og nedleggelsen av Ullevål, er med andre ord grundig behandlet av de folkevalgte».

Klette påviser at planen som Oslo kommune (OK) godtok i 2016 var en helt annen enn dagens. Det har vært valg i mellomtiden, og befolkningen og bystyret er bedre informert.

Dette kalles demokrati.

I innlegget den 22. juli nevner ikke Kjerkol OKs uttalelse fra 2014, som var med i bestillingsbrevet hennes til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) 1. april. Vi påviste i Dagsavisen 25. april at her hadde Kjerkol utelatt OKs utsagn om at de også så det hensiktsmessig å utrede en delt løsning mellom Ullevål og Gaustad.

Nye Rikshospitalet på Gaustad beskrives av forslagsstiller HSØ fremdeles som et samlet og komplett regionsykehus. Det er ikke plass til det på Gaustad.

I stedet blir det en oppsplitting mellom Gaustad og Aker, med negative konsekvenser for pasientbehandlingen og for akutt- og katastrofeberedskapen i Oslo, i hele HSØs opptaksområde og også nasjonalt.

Det er bare én ordinær adkomst til Gaustad. Den skal også ta anleggstrafikk. Trafikkproblemene på Ring 3 er velkjente. Rikshospitalet skal drives som vanlig gjennom anleggsperioden på 10–12 år. Men utbyggingen kan vare lenger, dersom den må skje etappevis.

Kan det drives transplantasjonskirurgi på en støvete arbeidsplass?

Hoveddelen av den psykiatriske behandlingen under OUS vil bli flyttet til blokker i Sinsenkrysset (Aker) med støy og eksos, mens Gaustad sykehus, med sine rolige naturomgivelser, nedlegges.

Stortinget vedtok en låneramme for fase én av OUS-prosjektet i statsbudsjettet for 2020. Dette er også en av begrunnelsene for Kjerkols utsagn om at utbyggingen er grundig behandlet av de folkevalgte, og at planen skal gjennomføres.

At det er vedtatt en låneramme til utbygging av OUS betyr ikke at Stortinget har behandlet og godkjent planen, men i innledningen til alle fagrapportene for Gaustad-planen, og i risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS), står det: «Stortinget godkjente planene for utbygging av Aker og Gaustad i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2020».

Utsagnet kan ha stoppet personer som ser formuleringen «Stortinget godkjente» som et kvalitetsstempel, fra å skrive en høringsuttalelse til Gaustad-planen. Vi klaget den 28. juni til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på formuleringen, og ba om at det ble opplyst om feilen i høringsnotatet. Det skjedde ikke.

Den 8. juli fikk vi svarbrev fra HOD ved statssekretæren. Hovedinnholdet var: «Det er Stortinget som er bevilgende myndighet i Norge og setter vilkår for bevilgningene. I behandlingen av regjeringens forslag til lånebevilgning til utbygging på Aker og Gaustad, sluttet flertallet på Stortinget seg til forslaget, jf. Prop. 1 S (2019–2020).»

Dette innebærer ikke at Stortinget har behandlet og godkjent planene.

I innledningen til ROS-analysen i planbeskrivelsen for Gaustad finner vi sist i pkt. 1.3: «Analysen omfatter konsekvenser tilknyttet utvikling av planområdet, og ikke forhold som bør omfattes i virksomhetens egne risikovurderinger tilknyttet drift og funksjoner.»

Vi har i «Klage på utvidet grunnlag – samfunnssikkerhet og beredskap må vurderes i OUS-utbyggingen» lagt til at vi mener risikovurderingen må foretas av en uhildet instans, ikke av HSØ og HOD. Denne klagen er sendt til forvaltningen. Vi fastholder klagen overfor Justisdepartementet, selv om den også er lagt fram i høringen, slik vi ble rådet til.

Helseministeren ser det slik 22. juli: Denne saken er nå avgjort, og reguleringsplanen for sykehustomtene på Aker og Gaustad vil bli gjennomført som planlagt.

Men du og HSØ får ikke arbeidsro, Kjerkol! Det har vært en høring, og reguleringsplanen skal nå vurderes etter plan- og bygningsloven av KDD.

Selv helseministeren kan ikke sette seg over loven.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen