Stopp mudring av farleden til Borg Havn

Hvordan kan man starte opp en mudring av farleden når det ikke foreligger en løsning på å deponere forurensede masser som blant annet inneholder store mengder kvikksølv?

Naturvernforbundet i Østfold er sterkt kritisk til mudring i farleden til Borg Havn. Vi frykter at beredskaps- og fremdriftsplanene ikke forhindrer tilslamming og ødeleggelse av biotopene for kysttorsken, hummer og ikke minst kaldtvannskorallene i Ytre Hvaler Nasjonalpark. Tislerrevet i Ytre Hvaler er verdens største innenskjærs korallrev, 1200 meter langt og kan bli skadelidende av tilslamming ved mudringsprosjektet.

Kystverket har søkt og fått tillatelse til å mudre innseilingen til Borg havn, fra så langt ute som Kirkøy og inn til Ørakaia på Østre Fredrikstad.

Miljødirektoratet har gitt, etter hva de selv sier, en svært streng tillatelse til dette, med dertil krav om ulike fremdrifts- og beredskapsplaner ved gjennomføring og oppstart.

Regjeringen har i nye Nasjonale Transport Plan (NTP) bevilget 256 millioner til et prosjekt som i utgangspunktet er beregnet til å koste rundt regnet 1 milliard norske kroner. Oppstart er ifølge Kystverket berammet til å bli i 2023.

I første omgang er det snakk om å gjennomføre en mudring innerst i farleden slik at dybden ved kaia er god nok til at større båter kan komme inn. Altså Røsvikrenna og utover. Denne mudringen vil skje i påvente av økt bevilgning i kommende statsbudsjett, slik at større deler av det som er planlagt mudret, vil skje i perioden 2022 – 2027, ifølge Kystverket.

Det foreligger en plan om å mudre og sprenge så langt ute som ved Nordre Kværnskjer ved utløpet av Løperen. Det er planlagt sprengning ved Nordre Kværnskjær (som ligger over Hvalertunellen). Det er ingen tvil om at hvis det skjer sprengning av fjellknauser i farleden så langt ute, samt mudring av havbunnen her, så vil kaldtvannskoraller og svært viktige biotoper for hummer og kysttorsk raskt bli skadelidende. At Kystverket skal makte å legge på bordet beredskapsplaner som hindrer disse skadene, mener vi er helt urealistisk.

Som kjent er både kysttorsken og hummerbestanden i Ytre Oslofjord på et lavt nivå. Årsaken til dette er sammensatt og man kjenner ikke til alle enkeltfaktorer. Men mange års overfiske er en av dem. Flere hummerbiotoper er nå vernet for hummerfiske, og fiske av kysttorsk er i dag forbudt.

Havforskningsinstituttet har utarbeidet rapporten «Krafttak for kysttorsken» som ble publisert 18. januar i år. Her går det klart fram at vår felles fiskeressurs, kysttorsken er sterkt i tilbakegang. Vi må fokusere på tiltakene for å bedre et marint økosystem, ikke forringe det! Og det gjelder ikke minst for Ytre Oslofjord!

De tykke lag av sedimenter som ligger i farleden til innseilingen til Borg havn inneholder store mengder kvikksølv etter utslipp fra Borregård på 50-, 60- og -70-tallet. I tillegg til miljøgifter fra tungindustri langs Glomma etter utslipp fra 50-tallet til langt utpå 80-tallet.

Det vi vet i dag er at Borregaard har rapportert utslipp av 130 tonn kvikksølv i perioden 1949 – 1987. Hvorav 70 tonn oppgis som tapt til Glomma-estuariet. Utslippet fortsatte i 10 år til, så et rimelig estimat er at det er 85 tonn kvikksølv i sandavsetningene til farleden til Borregård og ned mot Glommas utløp ved Borg Havn. Dette mener vi er foruroligende med tanke på å mudre dette området. Og hvor skal forurensede masser gjøres av? Her har verken Kystverket eller Borg Havn noe godt svar. Det finnes per i dag ingen deponiløsning på land!

Naturvernforbundet i Østfold mener det vil være helt uansvarlig å gjennomføre en mudring av farleden uten at disse miljøgiftene virvles opp og slippes ut i vannmassene.

De sikringstiltakene vi er kjent med, som for eksempel siltgardiner, vil etter vår mening ikke hindre tilslamming av viktige naturverdier som ålegrasenger (rødlistet), tareskog og blåskjellbanker. Og ikke minst at disse naturtypene tar opp i seg miljøgifter som følge av at disse slippes fri i vannmassene.

Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) sier selv at «En velfungerende siltgardin holder tilbake partikler, men partikler vil likevel kunne spres. For å holde kontroll på mengde som virvles opp og spredning til større områder pålegger alltid forurensningsmyndighetene overvåkning mens arbeidet foregår».

Vi stiller altså spørsmål ved hvor muddermassene skal dumpes.

Det er snakk om gigantiske mengder mudder. På størrelse med 16 fotballbaner i 30 meters høyde hvis man ser hele mudringsprosjektet under ett.

I tillatelsen fra Miljødirektoratet så er det snakk om at de massene som er rene nok til å dumpes i sjø skal dumpes på områdene svaleskjær og møkkalasset i Ytre Oslofjord.

Men de massene som ikke er rene nok og som skal dumpes på land, finnes det per dags dato ingen lagringsplass for. Dette er forurensede masser i tilstandsklasse IV og V (dårlig og svært dårlig tilstand). Her mener vi Kystverket mangler en løsning på landdeponi.

Så da er vårt spørsmål, hvordan kan man starte opp en mudring av farleden når det ikke foreligger en løsning på å deponere forurensede masser som blant annet inneholder store mengder kvikksølv? Og hvordan skal man sikre et deponi som hindrer avrenning av miljøgifter til vassdrag i overskuelig fremtid?

Naturvernforbundet i Østfold er kritisk til Kystverkets mulighet til å kunne finne et landdeponi for så store mengder mudder med svært høyt innhold av miljøgifter.

Vårt spørsmål er: hvilken aktør i nærheten av Borg Havn vil løse utfordringen med å la Kystverket deponere de enorme mengdene muddermasser det her er snakk om? Vi mener det er en utopi. I tillegg må dette deponiet sikre at det ikke skjer avrenning til vassdrag fordi massene inneholder store mengder miljøgifter. Hvordan skal dette la seg gjøre?

Naturvernforbundet i Østfold er kjent med at det i nye NTP er et nedskalert mudringsprosjekt som nå er besluttet og vedtatt av regjeringen nå i midten av juni 2021. Likevel er det fortsatt snakk om å mudre de massene som faktisk inneholder enorme mengder kvikksølv og andre miljøgifter som PCB, kobber, med flere.

På vegne av livet i Oslofjorden og kommende generasjoner, appellerer vi til våre politikere: sett dere inn i hvilken katastrofe dette prosjektet vil være for livet i Oslofjorden og for alle de som har fjorden som levevei og rekreasjonsområde. La bunnsedimentene til innseiling til Borg Havn ligge. La de giftige sedimentene ligge slik at vi unngår spredning av store mengder slam og miljøgifter i det marine økosystem Ytre Oslofjord og Ytre Hvaler Nasjonalpark.

Oppstart er berammet til å være 2023. Det er fortsatt tid til å snu i denne saken! Fredrikstad-politikere: Stopp dette prosjektet! Vi vet at dere ønsker å øke antall arbeidsplasser og øke kapasiteten for Borg Havn. Men, det er ikke verdt å ofre det marine økosystemet på arbeidsplassenes og kapitalens alter.

Naturvernforbundet i Østfold mener at truslene mot det marine økosystemet Ytre Oslofjord må reduseres kraftig. Ikke det motsatte! Så politikere, snu i tide! Stopp mudringsprosjektet av Borg havn!

Følg Demokraten på Facebook og Instagram!