«Stavangers suksessoppskrift»

Valgkampen i Stavanger har vært preget av ideologiske svingslag, krav om regimeskifte og en «fokkings» retorikk. La oss heller snakke om politikken som har virket.

Den rødgrønne siden av Stavanger-politikken er nærmere valgseier enn noensinne siden 1994. Sannsynligheten for at Kari Nessa Nordtun overtar ordførerstolen pappa Tore satt i fra 1990 til 1993, er ganske stor. Ikke overveldende stor, men Aftenbladets siste meningsmåling tyder på et svekket Høyre. Partiet lider av styringsslitasje etter seks år i regjering og etter 24 år i Stavangers ordførerkontor.

Hva med Ap? Litt fram slik at Kari Nessa Nordtun og John Peter Hernes fikk så i si identisk oppslutning, Høyre sterkt tilbake (5,9 prosentpoeng), mens Frp bykset opp til 12,3 prosent. Den viktigste målingen offentliggjøres etter klokken 21.00 mandag, men trenden er klar. Styringspartiene svekkes mens fløypartiene er i framgang. Stavangers politiske spesialitet – spesielt sammenlignet med de andre storbyene – er at sentrumspartiene holder stand. I den siste meningsmålingen gikk de tre tradisjonelle sentrumspartiene KrF, Sp og Venstre alle litt fram – med sistnevnte som det største. Sentrum samlet kan ligge an til å få ti mandater i Stavangers nye kommunestyre og kan styre retningen til venstre eller høyre de neste fire årene. Hvis Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) melder seg på i sentrum, kan en blokk på kanskje 16 seter også trekke Ap eller Høyre mot midten – avhengig av hvem de vil flørte med. Mulighetene til blokkdannelser er uansett mange.

Aps forsøk på å være et parti med rød og tydelig ideologi er en reaksjon på den Høyre- og Frp-dominerte regjeringen, Høyres årelange styre i Stavanger og ikke minst det tette samarbeidet Ap og Høyre tidvis har hatt. Det kinkige spørsmålet er: Hvor mye har Ap fått til som et renskurt opposisjonsparti etter at Cecilie Bjelland satte en stopper for mer Høyre-samarbeid? Fra å ha valgresultater på rett over 20 prosent da Leif Johan Sevland satt som ordfører, gikk Ap opp til 29 prosent i det svært spesielle 2011-valget. Formen holdt seg fint med 26,5 prosent oppslutning og nesten like stort som Høyre i 2015 til å returnere til litt over 20 prosent i 2019 – i hvert fall på gallupen. Denne gang er det ikke Høyre som tar Aps velgere, men Miljøpartiet De Grønne, SV og kanskje til og med Rødt. Kari Nessa Nordtun er en dyktig politiker, men heller ikke hun kan få Ap til å bli grønnere enn MDG eller rødere enn Mímir Kristjánsson.

Stavanger-politikken har så mye tyngde i sentrum at Kari Nessa Nordtun og John Peter Hernes må innom Venstre, Sp og KrF. Og for å lande poenget i overskriften: Hva er Stavangers suksessoppskrift? Hvordan gikk det til at byen ble oljehovedstad? Hvordan mobiliserte Stavanger for å få et universitet, hva måtte til for å til konserthuset, fullføre Bjergsted-visjonen og bygge Tou om fra ruin til kulturhus? Gjennomføringen av de store løftene i Stavanger er gjort av ordførere som Leif Larsen (Ap), Arne Rettedal (H) og Leif Johan Sevland (H) – sistnevnte i tospann med Odd Kristian «Kian» Reme (Ap). Styringspartiene styrer best sammen, i hvert fall når de har et stort fellesprosjekt.

Rådmannen anslår at det må kuttes én milliard de neste ti årene. Samtidig øker behovet for eldreomsorg dramatisk, og like samtidig må Stavanger få fram jobber i privat sektor som ikke er like oljeavhengige som i dag. Siden alt henger sammen med alt, trenger Stavanger flere godt utdannede personer som sykler, går eller busser til de godt betalte jobbene og betaler mye skatt slik at vi får råd til sykehjem, skoler og barnehager. Stavanger realiserte noen visjoner på 1970- og 2000-tallet som gjorde oss rikere økonomisk og kulturelt. Det neste fellesprosjektet må dreie seg om et stort antall arbeidsplasser i fornybar sektor. Prosjektet kan dreie seg om havvind, ladeteknologi, telekom eller helse, men det må løftes opp som en del av en politisk enighet. Som oljå ble i sin tid.

Med sitt ene private sykehjem, eiendomsskatt og offentlig eide kraftselskap er Stavanger et dårlig utstillingsvindu for Høyre. Skole er blant uenighetspunktene mellom Høyre og Ap akkurat nå. Fattigdom et annet. Mens deler av Høyre gjør som Frp og avviser svekkede levekårstall og statistikk fra rådmannen, vakte Hernes oppsikt med sitt utspill om bolighjelp for ungdom. Et rettedølsk utspill som erkjenner økonomiske problemer og peker på en løsning.

Pragmatismen som har løftet Stavanger er det som forener Høyre og Ap siden 1960-tallet og som kan gjøre det igjen.
Lite tyder på at Nessa Nordtun og Hernes banker på hverandres kontordører de neste ukene. Samtidig er de begge en del av en pragmatisk orientert politikk-kultur som setter samarbeid om de store sakene over ideologi. Vi får se i 2023.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis