Ståhei om jordbruksavtalen

Jeg slutter aldri i å forundre meg over all den ståhei som oppstår hvert år når jordbruksavtalen skal vedtas. Med alle de voldsomme negative angrepene på bøndene fra alle kanter, skulle en nesten tro denne yrkesgruppen var i ferd med å tømme statskassen. Og en skulle nesten tro at kun bønder er snyltere med sugerør i statskassen.

Denne hetsen av vår viktigste primærnæring verken skjønner eller forstår jeg, noe jeg har gitt uttrykk for i en rekke leserinnlegg.

Vi har mediestøtte for å ha et variert utvalg i bladhyllene, millioner til kultur for å ha et rikere kulturliv i landet, millioner til trafikkselskaper, fastleger samt støtte til en rekke andre yrker. Hører aldri at noen kaller disse for snyltere.

Bondens status har i tillegg gått fra å være en ansett borger, til å bli en nærmest en hoggestabbe. De blir rett som det er omtalt som snyltere som lever på statsstøtte; mindre intelligente, fordi de kan mangle høgskoleutdannelse, og ugudelige når de jobber når de ikke burde. Bønder får verken betalt for hva det koster eller anerkjennelse for den jobben de gjør. Ikke rart flere og flere bønder går lei. Jeg skrev for en tid tilbake et leserinnlegg «Bonden – en utrydningstruet art?» som jeg vil referere fra i denne sammenheng.

Bøndene ba om 2,1 milliard kroner, men ble avspist med vel 900 millioner. Hva er det våre politikere tenker? Matberedskapen i Norge er på bunnivå. Nær hvert femte gårdsbruk er lagt ned de siste ti årene. Fra 1999 til 2008 gikk antall gårdsbruk i Norge ned fra 70 000 til 49 000, en årlig nedgang på 3,4 prosent, og nedlegging av gårdsbruk fortsetter selv om kriselageret av mat tilsvarer kaloribehovet til bare 30 000 mennesker, 0,6 prosent av Norges befolkning. Vi som har opplevd krigen og dens mangel på matvarer begriper ikke styringsmaktens lite velvilje til å imøtekomme bøndenes krav. Nå vi så har i mente at regjeringen subsidierer Hurtigruten med over en milliard, en Hurtigrute eid av engelske interesser og ikke frakter verken gods eller biler, blir tilbudet fra staten ubegripelig.

Det hadde sikkert vært befriende for alle parter – ikke minst for bøndene – hvis de kunne ta fri på søn- og helligdager. Da hadde ikke søndagene blitt «ødelagt» av bønder som fortvilt prøver å berge avlingen før den blir ødelagt. Men nå er det nå en gang slik at mange ting må gjøres uansett dag og tid, rett og slett fordi vi fortsatt ikke kan bestemme over natur, vær og vind.

Bøndene ville hatt store helsegevinster; de ville unngått søvnløse netter med engstelse for om avlingen kom i hus i tide, eller nattarbeid for å redde den unna regnet. Ikke mer kjefting fordi vasketøyet på diverse snorer luktet møkk, og ingen flere ferier som gikk i vasken på grunn av dårlig vær som forsinket arbeidet.

De har lange arbeidsdager, fjøsstell morgen og kveld, helg som hverdag, med dårlig lønn. Og i henhold til matgrossistmilliardærene er det bondens feil at matvarene er så dyre. Jeg lurer ofte på hvordan noen i det hele tatt orker å være bønder.

Jordbruksavtalen for 2015–2016 hadde en økonomisk ramme på 400 millioner kroner. Hva er 400 millioner kroner sammenlignet med de milliarder som pøses ut av landet til korrupte regimer rundt om i verden?

Bruttolønnen til landbruket var i 2014 på 310.900 kroner per årsverk, inkludert skattemessig jordbruksfradrag, viser beregninger fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Snittlønnen for andre lønnsmottakere var på 503.800 kroner. Bøndene ligger nesten 200.000 kroner under selv om de produserer primærbehov nummer en. 300.000 kroner er hva en kassedame uten noen som helst utdannelse og som arbeider 37,5 timer i uken får. Hvor mange timer tror man bonden arbeider hver uke, helg som hverdag? Og bonden arbeider med levende dyr som dessverre ikke kan si fra når det er behov for dyrlege.

Bonden Live Svalastog Skinnes hadde et leserinnlegg i Bergens Tidende mandag 18. mai 2015 med tittel: «Hva er vitsen med norske bønder?» Hun skriver følgende:

«Ser i media at bøndene har fått høyere lønnsøkning enn andre de siste årene. Dette er bare tull, og landbruksminister Listhaug må ha strøket i matte når hun sier at bøndene har fått «Prosentvis like mye som andre grupper.» Hun må da forstå at hvis lønnen er 300.000 kroner, er ikke resultatet det samme om den øker med 1.7 prosent som om lønnen er 500.000 kroner og øker med 1.7 prosent.

Realiteten er at prisen på diesel, gjødsel og såkorn og alt det andre som bønder trenger for å lage mat, har økt. Det som ikke har økt, er hvor mye penger du bruker på mat. For bare 50 år siden brukte folk over 40 prosent av lønnen sin på mat. Nå bruker du ca. 11 prosent. Minst i verden. Det er en sammenligning vi kan bruke.»

Jeg har skrevet det i tidligere leserinnlegg, men gjentar igjen. Neste gang du ergrer deg over en bonde som bråker når det passer deg minst, kanskje du heller skulle glede deg over at du er så privilegert at du faktisk har tid til å ergre deg. På kontoen din kommer lønn eller trygd med faste beløp hver måned, enten det er sol eller regn. Du har mest sannsynlig flere fridager i uken der det går an å nyte livet. Bøndene sørger for at du har gode produkter som melk, smør og ost på bordet. Bøndene er en svært viktig del av tilværelsen til oss all. Så sett pris på dem mens de fremdeles er bønder.

De kan faktisk være utrydningstruet.