Stå opp for sikkerheten

Mandag 15. mai i år sto vaktsjefen på Helge Ingstad, en mann tidlig i 30-årene, alene i møte med statens dom over hans vurderinger. Ingen andre måtte stå til ansvar på samme måte. Mediene ble fylt av at vaktsjefen ble dømt til betinget fengsel.

Våre folkevalgte satt stille, og tok verken ansvar for økt sjøsikkerhet eller et effektivt forsvar. Nå er saken oppe til ny behandling i lagmannsretten.

Det var mye som gikk galt natten til 8. november 2018. Både Forsvaret og rederiet til T/S Sola har erkjent ansvar for ulykken. Forsvaret har endret rutiner og styrket sin sikkerhetskultur.

Én eneste person ble holdt ansvarlig. Hvilket signal sender vi til resten av offiserskorpset når folkevalgte sitter musestille? Vi forventer at du holder verdensklassenivå, trener realistisk og stiller opp i et krisetilfelle. Men gjør du en feil, da får du klare deg selv.

Det er ikke rart at regjeringen opplever Helge Ingstad-saken som krevende. De skal ikke blande seg inn i rettens arbeid. Det er viktig. Lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft, og en eventuell lovendring vil ikke påvirke vaktsjefen på Helge Ingstad sin sak.

Samtidig ville det gitt et tydelig signal til alle andre offiserer om at de ikke står alene om en tilsvarende ulykke skulle skje igjen.

Sjef for Sjøforsvaret, Rune Andersen, oppsummerte det godt i sitt vitnemål: «Vaktsjefen har gjort feil, men mitt spørsmål er hvorfor det kunne skje. De svarene finner jeg ikke på individnivå, men på systemnivå».

Ved å lese denne uttalelsen og den påfølgende dommen i Hordaland tingrett fremstår det klart at de folkevalgte må kjenne sin besøkelsestid. Nå er det på tide å stå rak i ryggen og være tydelige på at loven må sees på. Feil på systemnivå skal ikke straffes på individnivå. Da er loven feil.

I lang tid har etterforskning av ulykker sett på de aktive feilene, de som til slutt var den utløsende årsaken til at ulykken fant sted. Det har nå i større grad dreid seg til et fokus på de feilene som kan ha vært tilstede lenge, men som ikke er blitt utløst før en eventuell ulykke. For de fleste ulykker, slik som Helge Ingstad-forliset, er det en kjede av aktive og latente feil som medfører ulykken.

For det er ikke trusselen om personlig straffeansvar som motiverer befal og offiserer til å arbeide for risikoreduksjon. Trussel om straff som virkemiddel for læring er et utdatert virkemiddel. Soldater, befal og offiserer må ofte ta vanskelige valg på kort tid.

Trusselen om straff gjør ikke avgjørelsene deres bedre. Det avgjørende er å lære av feil som gjøres. Ikke å straffe enkeltpersoner på individnivå for feil på systemnivå.

Våre folkevalgte bør følge opp Forsvarets grunnverdier – respekt, ansvar og mot – fremover. Ha respekt for det vi ber våre folk i Forsvaret om å gjøre. Ta det politiske ansvaret. Og ha mot til å stå opp for en offiser som gjorde sin jobb.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen