Skal vi jobbe som om vi ikke har barn?

I dagens samfunn er det tydelig at vi har organisert oss etter arbeidslivets premisser istedenfor familielivets. Det på tide å tenke nytt.

Det er ikke sånn at familiene skal måtte tilpasse seg arbeidslivet. Arbeidslivet skal tilpasse seg familiene.

Det finnes ingen A4-familie. Vi er alle ulike, og derfor har vi også ulike behov. Det bør være lov å velge annerledes enn majoriteten, og vi må ha slutt på holdninger om at noen valg er bedre enn andre.

Vi må tilrettelegge for at det er mulig å jobbe full stilling, men også tilrettelegge for dem som vil jobbe litt mindre i den mest hektiske småbarnsperioden.

Det er et stort press i samfunnet om å komme seg raskt tilbake i jobb etter fødsel. Det er flott for de som vil det, men alle bør ha et reelt valg.

For flertallet er det ikke en reell mulighet eller ønske å slutte å jobbe eller redusere stillingsprosenten. Enten fordi man er økonomisk avhengig av å være i arbeid, eller fordi man ønsker å fortsette karrieren sin.

Derfor må vi implementere tiltak som gir mer fleksibilitet til foreldre i småbarnsfasen, slik at de får mulighet til å tilbringe mer tid hjemme. En del arbeidstagere har allerede stor fleksibilitet med muligheten til å kunne gå litt tidlig fra jobb eller jobbe på ettermiddagen etter barnet er lagt også videre.

Dette er bra, men det gjelder slett ikke for alle. Flere må få mulighet til slike ordninger og for de som har en jobb der det er vanskelig, må man tilrettelegge på andre måter.

Ja, det er dyrt for staten å skape større fleksibilitet. Men det handler om prioriteringer. Jeg mener at et godt samfunn er der familiene får tid til å være sammen. I tillegg kan det bidra til å redusere sykefraværet, noe som vil ha en gunstig økonomisk innvirkning.

Vi har mange eksempler på foreldre, særlig kvinner, som etter en hektisk småbarnsperiode er helt utmattet, blitt overveldet eller sykmeldt i kortere eller lengre perioder.

I den sårbare første fasen kunne det vært til stor hjelp å ha kortere arbeidsdager, muligheten til å hente barna tidligere noen dager i uken og jobbe fra andre steder enn kontoret.

Det ville ikke minst lettet på den dårlige samvittigheten som veldig mange mammaer og pappaer kjenner på. Det er et stort paradoks at politikere over hele linjen oppfordrer folk til å få flere barn, samtidig som de ikke tilrettelegger for at familiene skal ha tid sammen.

Jeg ønsker at det ikke skal finnes yrker der det er umulig å kombinere jobb og familieliv. Ansvaret for å legge til rette for en bedre balanse mellom jobb og familie hviler både på oss som samfunn, men med særlig vekt på arbeidsgiverne.

De fleste familier i dag ønsker nok ikke å vende tilbake til en tid der kun én forelder er hjemme. Men vi er heller ikke villige til å ofre familielivet for en karriere.

Da er den eneste måten å gjøre det på å la det kombineres på en bedre måte. Og jeg tror det kanskje er det største hindret for at unge ønsker barn, at man er usikker på hvordan det lar seg kombinere med en yrkeskarriere.

Dette mener jeg er uakseptabelt. Det er til hinder for likestilling og det er til hinder for et godt familieliv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen