Debatt
Retten til å endre kjønn kan rasere kvinnekampen
Hvis jeg føler meg som kvinne, kan jeg endre kjønn. Det åpner for en rekke utilsiktede konsekvenser for biologiske kvinner.
Å åpne for et tredje juridisk kjønn kan få konsekvenser for samfunnets likestillingsarbeid, blant annet i forbindelse med studentopptak, mener Espen Oseid Danielsen. (Illustrasjonsfoto)
Håkon Mosvold Larsen
Jeg er både maskulinist og feminist. Som feminist ser jeg med stor uro og bekymring på manglende opprop for biologiske kvinners rettigheter. I et samfunn som bestreber seg voldsomt på ikke å tråkke noen grupper på tærne, er risikoen stor for at man ikke tør å ta de nødvendige og prinsipielle debattene.
En av disse springer ut av loven som gir rett til å endre sitt juridiske kjønn. Loven trådte i kraft den 1. juli 2016. Det er flere betenkeligheter ved denne loven, blant annet at et barn på 7 år kan bytte juridisk kjønn dersom bare én av foreldrene ønsker dette.
Det fremgår av lovens § 2 at «personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med, har rett til å få endret sitt juridiske kjønn».
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP
