Regjeringen kan ikke overlate denne jobben til Stortinget

Siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet inntok regjeringskontorene, har SV vært garantisten for at regjeringspartiene leverer på egne bistandsløfter gjennom å prioritere bistand i budsjettforhandlingene.

Begge regjeringspartiene har programfestet målet om én prosent av BNI til bistand, og i Hurdalsplattformen lover regjeringen å «bruke én prosent av bruttonasjonalinntekten til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.»

Likevel presenterte regjeringen et bistandsbudsjett på 0,75 prosent av BNI i oktober i fjor. Takket være forhandlinger på Stortinget nådde regjeringen målet for 2023.

Den 6. oktober legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2024. Petroleumsprisene er ventet å holde seg høye, noe som vil gjøre Norge svært rike også i året som kommer. Å gi én krone av hver hundrelapp vi tjener, burde være gulvet for vår internasjonale solidaritet.

De humanitære behovene globalt er galopperende og behovene for utvikling og klimainvesteringer er enorme. Gapet mellom behov og tilgjengelige ressurser har aldri vært større enn nå, og det er høy inflasjon og stor prisøkning globalt. Inflasjonsraten i 15 lav- og mellominntektsland er i snitt over 49 prosent, og matvareprisene har økt i snitt over 50 prosent.

Det har ført til at kostnadene for å levere bistand og humanitær hjelp er dramatisk høyere. I flere av landene vi jobber i, rapporterer våre folk på bakken om helt umenneskelige og umulige valg de må ta om hvem som skal få hjelp og ikke –midlene rekker helt enkelt ikke til å dekke behovene.

Vi kommer ikke unna at krigen i Ukraina har tatt og fortsatt tar mye av oppmerksomheten, og midler som tidligere gikk til land som har vært i dyp krise over mange år. De som hadde det vanskelig fra før, har fått det enda verre.

I fjor var Ukraina-responsen så å si fullfinansiert, men bistanden til land i Afrika sør for Sahara gikk ned. Samme år brukte giverlandene mer på flyktningtiltak i egne land enn på nødhjelp totalt i verden.

Vi er glade for at Norge stiller opp for Ukraina, men det kan ikke gå på bekostning av mødre og barn i Afghanistan, Venezuela og Sudan.

De seks store humanitære organisasjonene i Norge ber regjeringen om å anerkjenne de store humanitære konsekvensene krigen i Ukraina har for verdens fattigste land og sørge for at støtten til dem som er særlig rammet, ikke reduseres.

Da må regjeringen selv foreslå én prosent av BNI til bistand, slik at Stortingets årlige redningsaksjon blir unødvendig.