Pridemåned er en grunn til å selebrere

Av: Joachim Agerup Løkkevik, forfatter, tidligere prosjektmedarbeider i FRI, medlem av Arbeiderpartiets Homonettverk og elev ved Daghøyskolen i Fredrikstad

Polyamorøs ansees nå for å være en legning, og 1. pinsedag våknet jeg opp til at en facebook-venn av meg, og tidligere pubvenn fra Oslo, en kjent musiker fra musikkmiljøet i Oslo, hadde delt teksten på sin facebook-vegg at han anså seg selv for å være polyamorøs, men at han likevel ikke trengte hjelp. Å insinuere at en trenger hjelp for at en er polyamorøs, stammer fra en tankegang rundt annerledeshet, og spesielt homofili, om at annerledeshet må behandles med terapi, og kan forstås som en psykisk lidelse. Selv om vedkommende er oppegående og overhodet ikke har negative holdninger rundt homofili, er det et talende eksempel på hvor forankret det er i folks tanker og språkbruk vedrørende homofile, eller alle som faller under LHBTQIA-forkortelsen, om at vi trenger hjelp.

Kort fortalt har homofili i år vært legalisert i Norge i 50 år, og det er all grunn til feiring, og juni er pridemåned, så jeg ser for meg Oslo Pride blir ekstra spektakulær i år. Homofili ble fjernet som psykiatrisk diagnose i Norge i 1977, men ikke av WHO før i 1990, og før den tid måtte homofile møtes i skogen, eller på offentlige bad, eller steder kun de det gjaldt visste om. Homofile levde ofte i heterofile ekteskap og hadde barn, om de ble avslørt, ble homofile gjerne behandlet med elektrosjokk. FRI, tidligere Landsforeningen for lesbiske og homofile, jobber den dag i dag for å forby konverteringsterapi, hvor de som har en annen legning, går i samtaler for å omvendes til heterofile. Dette skjer for det meste i kristne miljøer. Flere land har forbud for dette nå, men Norges regjering får ikke helt ut finger’n ut. Anette Trettebergstuen er på saken, så det er håp om endring.

Men selv om lovverket er der, og holdningene til Norges befolkning rundt homofili kanskje er noen av de beste i verden, sitter det ennå igjen i språket og hvordan de som ikke faller under LHBTQI-forkortelsen, og ikke er berørt av negative holdninger rundt homofili, og som kanskje ikke helt skjønner vitsen med Pridemåned, at man den dag i dag kan, som liberal og for det meste fordomsfri, likevel uttrykke seg om annerledeshet at de det gjelder trenger hjelp.

Har en annen legning, er det ingen årsak for hjelpebehov, tvert imot, det er de andre rundt som gjør at en kanskje senere i livet trenger terapi, for å takle de negative holdningene en har blitt presentert for under hele oppveksten. Heterofile kan gå gjennom gatene, skolesystemet, ja, samfunnet, uten i det hele tatt å ha hørt et eneste negativt ord om seg selv, for de representerer normen, noen er jo rent blinde for hvor enkel tilværelsen kan være.

Det er på tide at språkbruken endres i takt med lovendringene, og at konverteringsterapi blir forbudt, da det er mange som blir berørt av ord som kan bli en del av deres identitet, som igjen kan gi grobunn for mindreverdighetskomplekser, i verste fall en psykiatrisk diagnose, som depresjon, som en trenger fagfolk for å bli kvitt, og koster staten dyrt

Feir Pride måned som du blir representert av FRI, sett pris på annerledeshet og mangfold, det finnes nok av heteronormativitet i samfunnet, i overflod faktisk, og bytt ut ordene i språkbruken i omtalen av homofili, så skal folk som lider av å være utenom normen, få et litt enklere sted å være.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen