Politisk kortslutning i Høyre

Høyre hevder de normalt ikke engasjerer seg i arbeidskonflikter. Nå har de gått inn i debatten om streiken i staten med full styrke, basert på en politisk kortslutning.

Unio og Akademikernes streik i staten handler i hovedsak om man skal ha én eller to tariffavtaler. Unio og Akademikerne streiker for kravet om å ha to tariffavtaler. YS mener det bør være en felles avtale, fordi det er mest rettferdig.

Høyre, som er opptatt av næringslivet, burde vite at det i privat sektor ikke er mulig å ha to ulike tariffavtaler for arbeidstakere som utfører like oppgaver. Det er det også gode grunner for.

Urettferdig fordeling av lønn blant folk som har samme funksjon og gjør de samme oppgavene på arbeidsplassen, er oppskriften på et dårlig arbeidsmiljø. Det er også kjernen i denne saken; lik og rettferdig lønn for arbeidstakere i staten som gjør samme type jobb.

Enkelte hevder statens posisjon om en avtale er utrykk for samrøre mellom Arbeiderpartiet og LO. Det er jeg sterkt uenig i.

YS støtter forslaget om en avtale i staten fordi det er best for de ansatte. I YS er vi partipolitisk uavhengige, men i aller høyeste grad engasjert i politikk som angår arbeidslivet. Hvis vi hadde ment at kravet om én, felles tariffavtale i staten hadde vært resultatet av politisk samrøre mellom Arbeiderpartiet og LO, ville YS aldri fremmet et slikt krav i tariffoppgjøret.

Vi har tvert imot kritisert og uttrykt skepsis til det fagpolitiske samarbeidet når det har vært gode grunner for det. Det eneste partiet vi støtter er arbeidstakerne.

Les også: – Jeg tror ingen politikere så aktivt har støttet en streik før

Konflikten i staten handler ikke om Arbeiderpartiet og LO, men om at Akademikerne og Unio ser seg best tjent med å fordele lønnsmidler uten innblanding fra andre.

Retorikk om «vi og dem» er sjelden bra. Når det materialiseres i to tariffavtaler i staten – som gjør det mulig med urettferdig lønnsfordeling – er det farlig.

Opprettelsen av to ulike tariffavtaler i staten i 2016 skulle aldri ha funnet sted. Jeg er helt sikker på at det kun var mulig fordi den daværende høyreregjeringen støttet dette. Det var politisk kortslutning i Høyre i dette spørsmålet den gang, og det er det nå.

Les også: Derfor går ikke LO til streik i staten

Vi har nå mange års erfaring med to tariffavtaler i staten, og de er ikke gode. Derfor gikk YS inn i forhandlingene med kravet om én, felles tariffavtale.

Jo Moen Bredeveien: Rødt og Frp trives som hovedfiender

Den nye fellesavtalen som Akademikerne og Unio ikke vil ha, bygger på malen av deres egen avtale. Dermed er det ikke slik at Akademikerne og Unio har gått til konflikt mot en tariffavtale som er helt annerledes enn den de har i dag. Tvert imot er den veldig lik.

Det meste av lønnsmidler skal forhandles lokalt. Det er innført noen bestemmelser som avtalen med Akademikerne og Unio ikke har hatt, men som de likevel har måttet ta i bruk fra den andre avtalen. Og det er lagt inn noen få, sentrale bestemmelser som sikrer en «hånd på rattet» for de sentrale partene i staten.

Dagsavisen mener: Norsk lønn i norske havner

Denne gangen er det ikke politisk samrøre mellom Arbeiderpartiet og LO som er problemet, men helt tradisjonelle interessemotsetninger.

Noen vil ha mest mulig til sine, uten å ta hensyn til helheten. Det burde også Høyre forstått – og forholdt seg til eget prinsipp om ikke å blande seg inn i arbeidskonflikter.

Helle Cecilie Palmer: Sekstimersdagen som forsvant

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen