P-plasser må vike for ny sykkeltrasé: Bymiljø mot bomiljø

For et år siden kom jeg fra St. Hanshaugen og skulle krysse Ullevålsveien i fotgjengerfeltet ved Collets gate. Da ble jeg påkjørt av en syklist.

Nå skal de fjerne alle parkeringsplasser for beboerne for å lage såkalt trygg «miljøgate» av Ullevålsveien med bredere sykkeltraseer enn de som alt er der i dag.

Er det for at syklistene skal kunne kjøre enda fortere for å komme seg gjennom området til jobb, eller hva de nå skal? Kan man kalle syklister miljøvennlige, myke trafikanter når de har motoriserte, tunge elsykler?

Bortover og oppover fungerer kanskje fartssperren på motoren, men nedover kan syklistene sprenge alle fartsgrenser uten fare for å bli tatt.

For et par år siden ble alle parkeringsplasser i Lovises gate fra Ullevålsveien til Bislett fjernet for at det skulle bli «miljøgate». Nå er det en utrivelig, gold strekning der biler og sykler raser forbi uten hensyn eller sjarm, som regel over fartsgrensen.

Er vi i ferd med å lage et bysentrum for syklister som i realiteten er en fare for gående beboere? Er tanken om bymiljø låst i begreper som tilsynelatende har gode intensjoner, men som har mistet sitt egentlige innhold? Er begrepet «bymiljø» i ferd med å bli en motsetning til «bomiljø»?

St. Hanshaugen er et viktig rekreasjonsområde for tusenvis av beboere på Bislett og Bolteløkka. Folk valfarter dit for å trene, gå tur, sole seg og være ute med barna sine som trenger å leke. Alle må passere Ullevålsveien.

Min frykt er at vi får en trasé som vil ligne andre steder i byen, hvor man har prioritert brede sykkeltraseer som er sikret mot biltrafikk, der syklister og biler står og trøkker for å komme først.

Hva slags miljø er det man vil ha for gående beboere, gamle, kanskje med barnevogn eller leiende på småbarn til det nærmeste friluftsområdet? En vei som Ullevålsveien fungerer når alle må ta hensyn. Det er sykkelstier, det er fortau, det er vei med parkering for beboere som sårt trenger det for at familielivet skal fungere. Og det fungerer etter mitt skjønn, om ikke perfekt, så helt utmerket.

Nå skal altså Bymiljøetaten, på oppdrag fra Byrådet, fjerne 100 parkeringsplasser til. Et anlegg til opp mot 100 millioner kroner, og en anleggsperiode på et år, for å oppnå hva? Ingenting vesentlig etter mitt skjønn, i hvert fall ikke for dem som bor i området og som risikerer å få en vei som blir en mye større og farligere hindring å passere.

Kanskje syklistene vil vinne noen minutter, men er det verdt det? Det finnes visst dårlig tallmateriale for ulykker og skader mellom syklister og myke trafikanter. Det finnes imidlertid noen andre tall som sier noe om bomiljø.

I bydel St. Hanshaugen er det nå 4.818 husstander som har beboerparkering, mens det totalt er 3.062 p-plasser. Det vil si at det til enhver tid mangler 1756 plasser. Hvordan kan Oslo kommune ta seg betalt for et tilbud som i tredjeparten av tilfellene ikke fins, og i tillegg fjerne ytterligere 100 plasser?

Det er mange grunner til at beboere i området rundt St. Hanshaugen kan trenge tilgang på bil. Som for eksempel da jeg ble påkjørt av ovennevnte syklist. Hun kom i stor fart og traff meg i skulderen. Jeg fikk vondt, men var mirakuløst heldig. Selv gikk hun i asfalten og fikk hjernerystelse selv om hun hadde hjelm. Dette ble påvist da jeg fikk henne i bilen min som sto parkert i nærheten og kjørte henne til legevakten.

I mange år brukte jeg elsykkel fra Holtet til jobben i byen. Jeg suste da så fort jeg kunne nedover Kongsveien, gjennom Gamlebyen og Bjørvika, videre opp Prinsens gate til Stortinget. Sykkelfeltet fungerte sort sett fint for syklister, når de da ikke kjørte på hverandre, men veiene var utrivelige og stressende, og ubrukelige for gående. Det var kanskje ikke så farlig, for det skadet ikke etablerte bomiljø.

Områder som Bislett, Bolteløkka og St. Hanshaugen er klassiske, verneverdige bomiljøer som kan være bra for mennesker i et helt livsløp hvis det vernes på rett måte.

Vi må vokte oss for at innholdsløse floskler overtar, som for eksempel «Miljøgate».

«Minipark» er også et begrep jeg har sett bli brukt som en gevinst som skal oppnås. Er det dette beboerne skal trøste seg med når de ikke lenger har trygg tilgang til det fantastiske parkanlegget St. Hanshaugen?

Trædal fra MDG bruker en tragisk dødsulykke med en syklist i krysset Ullevålsveien-Waldemar Thranes gate som argument for fjerningen av de 100 parkeringsplassene. En underlig retorikk siden ingen av parkeringsplassene er der ulykken skjedde.