OUS-planen er ubrukelig

Det er kort tid igjen til fristen 8. juli for høringen til statlig reguleringsplan for nye Oslo universitetssykehus (OUS). Etter målbildeplanen som er basis for den skal Ullevål sykehus legges ned, og dets funksjoner og ansatte fordeles til Gaustad og Aker. Alle som har en mening om dette bør sende inn høringsuttalelse. Høringsdokumentene finnes på Regjeringen.no, Helse- og omsorgsdepartementet.

Helseministeren har sagt at vi ikke får beholde Ullevål.

I stedet sier vi at den statlige reguleringsplanen (forkortes Stat-22) må forkastes. Alternativet med Ullevål som regionsykehus, Aker som lokalsykehus og Rikshospitalet drevet som før må utredes. Helse Sør-Østs (HSØs) «belysning» i 2019 hadde som mål å eliminere Ullevål, ikke å utrede. Rikshospitalet skulle flyttes til Ullevål straks. Kostnadene for Aker ble i «belysningen» satt til de samme som ved utbygging etter målbildet, men det trengs mindre lokalsykehus på Aker dersom Ullevål beholdes.

Nå har ikke HSØ økonomi til å gjennomføre alle utbyggingsprosjektene, da bør målbildeplanen forkastes. Plandokumentene for Gaustad og Aker i Stat 22 beskriver dårlige planer. Spesielt på Gaustad blir det trangt. Deler av Rikshospitalet (Rh) må rives for å få nybygget på plass. Spesialsykehuset Rh skal drives i byggeperioden på 10–12 år, med kontinuerlig støy, støv og rystelser.

Hvordan går det med pasientene i den krevende behandlingen? Hva med stabiliteten til følsomme registreringsapparater? Her, og ved altfor mange av usikkerhetspunktene i reguleringssaken skal dette vurderes nærmere i neste fase. Usikkerheter må vurderes før planen vedtas.

De store nye helikopterne må lande på den midlertidige helikopterplattformen, som skal ligge rett ved nyfødt-intensiven. Byggeplanen for denne er ikke del av Stat 22. Det er ikke klart ifølge Stat 22 hvor de mindre ambulansehelikopterne skal lande, men det overveies at disse også skal lande ved nyfødt-intensiven.

På den høye (31 meter) plattformen skal det også lagres helikopterdrivstoff. Sykehuset har store eksplosjonsfarlige tanker med oksygen og propan. Det er tilgjengelighetsproblemer ved brann grunnet bygghøydene (opp til 49 m) og smale tilkjøringsveier. Eksplosjonsfaren vurderes, etter tiltak, som middels. Storbrann vurderes det etter tiltak ikke å være risiko for.

Er det betryggende?

Grøntområdet mellom Rh og Gaustad psykiatriske sykehus blir for en stor del bygget ned. Nye bygg vil ødelegge tilpasningen mellom Rikshospitalet og gamle Gaustad. Pasientene på Gaustad psykiatriske skal flyttes til Aker, til bygg langs Ring 3 ved Sinsenkrysset. Her er det støy, støv og avgasser. Trange luftegårder skal erstatte Gaustads grønne områder og Marka som ligger like i nærheten.

Det samlede fagmiljøet i Klinikk for psykisk helse og avhengighet godtar ikke å flytte til Aker. Dette er ett av fagmiljøene som er overkjørt. Slitne tillitsvalgte har sagt lenge at de ikke blir hørt, men de gir seg ikke. Ansatterepresentanter i styrene i OUS og HSØ er konsekvent blitt nedstemt. Dette MÅ være for dårlig bruk av kunnskaper og ressurser.

Lokaliseringen i «målbildet» er vedtatt av HSØ og helseministeren i 2016. Som grunnlag for den finnes ingen utredning, ingen utviklingsplan for OUS, ingen vurdering av fremtidig plassbehov.

OUS og HSØ-ledelsen får nå ikke til å plassere sykehusfunksjonene i de planlagte byggene. Mellom Gaustad og Aker er eneste reelle veiforbindelse Ring 3. Overføring av pasienter og personell mellom sykehusene vil hindres av trafikk, spesielt i rushtiden. Her er åpenbar fare for samfunnssikkerhet og beredskap.

OUS og HSØ har desinformert folket. Ledelsen i HSØ og OUS har en faglig autoritet. De er blitt hørt av stortingspolitikere og andre autoriteter, som ikke har ønsket å bli informert fra gruppene av arbeidende ansatte, deres kolleger og flere som etter hvert har mye kunnskap om planene.

Ett eksempel er at leder i helse- og omsorgskomiteen er blitt feilinformert om at Stovner og Grorud bydeler skal flyttes til OUS i 2030/2031. Planene går ut på at de flyttes fra Ahus først ca 2036, etter en verken planlagt eller finansiert fase 2-utbygging av OUS.

HSØ og helseministeren kommer med flere påstander. Helseministeren har sagt at Stortinget har gitt tilslutning – til og med ordet godkjent er brukt – til planene ved å innvilge en låneramme i statsbudsjettet for 2020. Det er feil.

Vår konsulent sier: «Stortinget har vedtatt budsjettet for HOD. Det gir departementet (ikke HSØ) fullmakt til å gi lån til å bygge nytt OUS. Stortinget har ikke behandlet planene og har heller ikke fattet noe vedtak eller gitt noen godkjenning». Da kan lånetilsagnet brukes til en annen plan for OUS-utbyggingen.

Kommunalministeren er på linje med helseministeren og svarer 1. april: «Jeg legger til grunn at det nå er nødvendig å skape sikkerhet for å få gjennomført et nasjonalt sykehusprosjekt som Stortinget har gitt tilslutning til og bevilget statlig låneramme til.»

Det ble nylig tydeligere for oss at påstandene fra regjeringen om at Stortinget har gitt tilslutning til planene – det er også sagt «godkjent» – er svært mye gjentatt i høringsnotatene med plandokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet. De ses i begge planforslagene under pkt. 1.2 og i innledningene til fagrapportene for Gaustad. Påstanden om at det er bevilget statlig låneramme til denne planen kommer også igjen i planforslagene pkt. 1.2 og flere steder.

Det er altså alvorlige feil i høringsunderlaget til allmennheten.

Helseministeren har også stadig gjentatt at Oslo kommune har støttet planen. Vi påviste i Dagsavisen 25. april at all støtte fra kommunen til planen er gitt med betingelser. Det er også uakseptabelt at helseministerens gjengivelse 1. april av Oslos «støtte» til OUS sine planer mangler et moment fra 2014: Kommunen mente at også delt løsning mellom Ullevål og Gaustad bør/kan utredes.

HSØ har prestisje forbundet med planen. I Helsedepartementet sitter nå Cathrine Lofthus som departementsråd. Hun var direktør i HSØ 2015–21, før det i flere år viseadm. direktør i OUS og ansvarlig for planleggingen på Gaustad. Derfor tviler vi på at HSØ og HOD kan gi en nødvendig, uhildet vurdering av den sykehusfaglige egnetheten ved utbygging etter de nåværende planene.

En ekstern uhildet vurdering, også av total samfunnssikkerhet og beredskap, må foretas før KDD konkluderer i den statlige reguleringsplanen.

Den må ikke gjennomføres for enhver pris.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen