Debatt

Omstillingen går for sakte, både i verden og i Norge

Hele verden skal kutte utslippene slik at vi når målene i Paris-avtalen. Da må vi legge om energisystemene, men det går for sakte. Det må og skal vi løse.

Terje Aasland, olje- og energiminister (Ap)
Makspris på strøm og å bryte energisamarbeidet med andre land er blant forslagene som Norge vil tape på – både på kort og lang sikt, mener olje- og energiminister Terje Aasland.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi skal nå våre felles klimamål. Det krever at vi bygger ut mer kraft, mer nett og at vi bruker krafta vår mer effektivt. Og det må skje raskere enn det gjør i dag.

Nylig tok jeg opp dette temaet på en konferanse i Brussel. Det ble gjengitt upresist i Dagsavisen (26. oktober) og flere andre norske medier, og det ble derfor skapt et inntrykk av at jeg hadde beklaget at omstillingen i Norge går for sakte.

Det gjorde jeg ikke. Jeg sa at omstillingen generelt går for sakte, noe som er beklagelig. Uansett er det forstemmende at reaksjonene i Norge handler om ordvalg – og ikke om politiske løsninger.

For det er en utfordring at energidebatten i Norge på flere områder er polarisert. Populistiske, enkle forslag får mye oppmerksomhet. Selv om de tilsynelatende kan virke forlokkende her og nå, har de også en bakside.

Da tenker jeg på forslag som kan utfordre vår egen energisikkerhet og som ikke tar tilstrekkelig hensyn til de begrensningene vi har i kraftsystemet vårt. Forslagene kan gå på bekostning av de langsiktige løsningene som vi trenger for å sikre rikelig tilgang på ren og rimelig energi.

Makspris på strøm er ett eksempel. Noen tar også til orde for å bryte energisamarbeidet med andre land. Dette er tilnærminger til utfordringene som Norge vil tape på – både på kort og lang sikt.

Det er forstemmende at reaksjonene i Norge handler om ordvalg – og ikke om politiske løsninger.

De beslutningene vi tar må ivareta energisikkerheten, samtidig som vi bygger en trygghet for at de langsiktige løsningene kommer på plass. Med fokus på energisikkerhet, omstillingsbehov og det å sikre stabile, forutsigbare priser over tid, er også vi tjent med et sterkt energisamarbeid.

Dette sa jeg også i Brussel, noe en representant fra Rødt har omtalt som baktaling av mine norske meningsmotstandere. For øvrig var dette en åpen konferanse med mange deltakere både fra Norge og EU. Det var mye presse til stede og talen jeg holdt ble i tillegg publisert på Olje- og energidepartementets nettsider. Det må kunne sies å være et svært dårlig forsøk på å baktale noen, om det var det som hadde vært poenget.

Men det var altså ikke poenget. Selvfølgelig.

Poenget var å si akkurat det jeg faktisk sa: «Som IEA sa i sin siste rapport: Hvis investeringer i fossil energi kuttes for tidlig risikerer vi å få ustabile markeder og svingende priser. Og hvis løsningen påvirker folks økonomi negativt risikerer vi at folk vil motsette seg løsningen. Men jeg mener det er mulig å lykkes med både energisikkerhet og energiomstilling samtidig. I dag går omstillingen for sakte. Det er beklagelig».

Vi, sammen med resten av verden, står ikke bare overfor en grønn omstilling, men en fullstendig omlegging av energisystemet. Vi skal erstatte dagens fossile energibruk med utslippsfrie alternativ.

Vi skal nå netto nullutslipp, samtidig som vi sikrer eksisterende jobber og lykkes med å etablere nye. Da trenger vi mer fornybar kraft, mer og bedre nett og mer energieffektivisering. I tillegg trenger vi karbonfangst, -bruk og -lagring, hydrogen og et godt fungerende energimarked.

Vi står ikke bare overfor en grønn omstilling, men en fullstendig omlegging av energisystemet. Vi skal erstatte dagens fossile energibruk med utslippsfrie alternativ.

Regjeringen har gjort mye for å sette fart på energiomstillingen, men tempoet må ytterligere opp.

Blant annet har regjeringen satt i gang en massiv satsing på havvind, der vi skal tildele områder tilsvarende 30.000 MW innen 2040. Det tilsvarer rundt tre fjerdedeler av vår samlede kraftproduksjon i dag.

Vi gjør det enklere å bygge ut solkraft og annen lokal energiproduksjon. Vi har levert handlingsplaner med en rekke tiltak for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, og for raskere utbygging og bedre utnyttelse av nettet.

Vi sørger for videre satsing på det største klimaprosjektet i industrien noensinne i Norge: Langskip, der vi arbeider med å etablere en fullstendig verdikjede for karbonfangst og -lagring.

Forsterking av nettet var et forsømt område under Solberg-regjeringen. Vi ser konsekvensene av dette nå som viktige bedrifter mangler mulighet til å ta ut mer kraft fra nettet. Det har heller ikke blitt bygget nok kraft for å holde tritt med det økende kraftbehovet vi har.

Så ja; omstillingen går for sakte. I verden, og også i Norge.

Men vi skal lykkes. Vi skal kutte klimautslipp. Vi skal sikre arbeidsplasser og realisere muligheter over hele landet. Da må nettet og krafta være der når vi trenger det.

Det er ingen liten oppgave, men en oppgave denne regjeringen tar på alvor.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS