Debatt

Omsider en gladsak i barnevernet?

Det synes å eksistere en overordnet påstand om at feil gjelder for alle i barnevernet, mens suksesshistorier er unntak og enkelthendelser. En slik generalisering av barnevernet kan føre til store konsekvenser.

To barn med ryggsekk
Negativ generalisering av barnevernet fører til at ansatte ikke orker å stå i et tungt og lite verdsatt arbeid, og til slutt går dette ensidig utover de barna og familiene som trenger hjelp, skriver innleggsforfatterene.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

En felles samling i læringsnettverket vårt var rammene for at vi fikk anledning til å undre oss sammen, på tvers av tjenester, over ulike mediesaker om barnevernet.

Diskusjonen tok hovedsakelig utgangspunkt i artikler om en teknisk feil som førte til at bekymringsmeldinger ikke hadde kommet frem, og en artikkel som fortalte om godt arbeid i en barnevernssak fra en av kommunene i læringsnettverket vårt.

Fire kvinner
Øverst fra venstre: Marianne Irene Bæver, Lillestrøm Barnevernstjeneste, Ellen Galaasen, Lørenskog Barnevernstjeneste, Hege Fikke, Nittedal Barnevernstjeneste og Gunhild Edvardsen, Aurskog-Høland barnevernstjeneste

Vi ble opptatt av hvordan sakene ble belyst, delt, kommentert og vurdert av omverdenen. Og hva det betyr både for oss som jobber i barnevernet, og dem som er i kontakt med barnevernet.

Artiklene om den tekniske svikten i barnevernet inneholder ord og vendinger som; «Systemfeil-bombe: -Alvorlig svikt», og «Ubegripelig datafeil

I undertittelen forberedes vi på at i barnevernet er det dessverre forventet at nye skandaler oppstår. Språkvalget inviterer til sterke følelser og engasjement. Ordet «barnevern» kobles til overskrifter om at det er noe alvorlig galt i hele barnevernet, uten at saken er særlig grundig belyst for øvrig.

Barnevernets omdømme styrkes ikke når godt barnevernfaglig arbeid framstilles som noe særegent og unikt

Vi måtte spørre oss om det er dette som er trenden. Til tross for at barnevernet tituleres som en svært viktig og nødvendig velferdstjeneste for noen av de aller mest sårbare individene i samfunnet vårt, er en feil alles feil.

Desto mer krevende blir det å bygge tillit til barnevernet i befolkningen.

Barnevernsansatte har lang erfaring med å kjenne offentlig kritikk av yrkesvalg på kroppen, med stadig etterspørsel etter styring og kontroll. Vi skal oppfylle mange, og ofte motsetningsfylte, krav med komplekse arbeidsoppgaver.

Det skal lite til for å svekke barnevernets omdømme ved hendelser som oppfattes som «negative» eller «ikke verdifulle». Hva så med det barnevernet gjør som er «bra» eller «verdifullt»?

Barnevernet forsøker selv å gi befolkningen innblikk i noe av det gode arbeidet som gjøres, som saken hvor barnevernet flyttet inn hos en far som slet med å ta vare på sin nyfødte baby.

Det er fint at noen historier lar seg presentere offentlig og kan opplyse om barnevernets funksjon og arbeid, men hjelper det på omdømmet? Det virker dessverre ikke slik. Responsen later til å bremses ned til at dette er en enkelt hendelse, eller noe som er unikt for denne ene barnevernstjenesten.

Slike eksempler på godt arbeid omtales som noe nytt, særlig kreativt og sjeldent.

Familier som trenger hjelp stoler ikke på oss

Fenomenet ser videre ut til å forsterkes ved kommentarer som «Endelig noen som har skjønt det», eller «dette må læres til andre barnevernstjenester».

Saken er at suksesshistorien som er omtalt i artikkelen ikke er unik. Flere kan fortelle om varianter av liknende historier.

Barnevernets omdømme styrkes ikke når det som formidles om godt barnevernfaglig arbeid, framstilles som noe særegent og unikt.

Tvert imot kan det gi galt perspektiv og svekke tillit. Det kan gi familiene inntrykk av at de ikke kan be om eller forvente at vi er løsningsfokuserte og tilpasser hjelpen der det er mulig.

Svikt og problemer knyttes raskt til barnevernet som institusjon og generaliseres til å omhandle alle av landets barnevernstjenester.

Gjøres det i den tro at barnevernet vårt blir bedre av det?

Negativ generalisering fører til at ansatte ikke orker å stå i et tungt og lite verdsatt arbeid. Barnevernets terskel for å initiere kontakt med media blir høyere, befolkningen får mindre førstehåndsinformasjon, og familier som trenger hjelp stoler ikke på oss.

Til slutt går dette ensidig utover de barna og familiene som trenger hjelp.

Det ligger sterke krefter i generalisering, krefter som påvirker synet på barnevernet vårt som system og motivasjonen til ansatte som skal verne om de minste og mest sårbare menneskene i samfunnet vårt.

Vi som jobber i barnevernet skal ta ansvar for menneskene og systemene i arbeidshverdagen vår, anerkjenne feilene som gjøres, og stadig søke forbedring.

Samtidig er det også slik at flere må dele ansvaret for barnevernets omdømme sammen med oss, for at vi sammen skal få til det vernet av barn som vi ønsker oss.

Alle, og særlig de med en sterk stemme, må ta inn over seg sin del av ansvaret for dette.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS