Økt ulikhet er farlig

I disse dager gjøres det meste klart for statsbudsjettet i 2024, allerede første helgen i mars skal regjeringen ha sin første samling for å legge «rammene».

Disse rammene legger føringene for om livene våre blir enklere eller vanskeligere. Dette er min bønn om at deltakerne gjør alt som er i deres makt for å få ned forskjellene i samfunnet. For økende ulikhet er en trussel mot helsen.

Når vi diskuterer ulikhet sitter jeg ofte igjen med en følelse av mangel på alvorlighet rundt denne kreftsvulsten i samfunnet. Altfor mange ganger snakker politikere om at ulikhet handler om et barn som er redd for bursdager fordi man ikke har råd til gaver, eller en elev som vet at hun ikke kan spille fotball fordi kontingenten er høy.

Ja, det er en del av problemet, men bare toppen av isfjellet. Ulikhet skaper stress og press som tærer gjennom hud, forbi kjøtt og bein, gjennom margen og helt inn i sjelen. Den bryter oss ned over tid. Den bøyer våre rygger med årene, ned mot en tidlig grav – og en lav gravstein.

George Dacey Smith undersøkte sammenhengen mellom levetid og størrelsen på gravsteinene i gravlunder rundt Glasgow. Større og penere gravsteiner tilhørte familier med god råd, mens de vanlige tilhørte arbeiderfamilier. Det var en så tydelig forskjell på levealderen som var gravert inn i steinene at hver meter med gravstein tilsvarte omtrent to år i forskjell på levealder.

Ulikhet er rett og slett farlig.

Under dyrtid, med renteøkninger og minsket kjøpekraft er likheten, selve limet i det norske samfunnet, under angrep. I dag vokser omtrent 115.000 barn opp i fattigdom, tallet for dem som vokser opp med dårlig råd er enda høyere. Samtidig viser det seg at i fjor stakk bedriftene av med en større del av kaken enn før, og bonusene til ledere er ute av kontroll. Man blir kvalm.

Er det vanskelig? Det er absolutt vanskelig, men Arbeiderpartiet har alltid gått fremst og vist at sosialdemokratiets rolle er å løse de problemene som folk står i. Det var ikke enkelt å bygge en velferdsstat, det var ikke lett å lage et pensjonssystem og det var ikke sånn at retten til gratis utdanning bare dukket opp av seg selv en dag.

Krisen er ikke bare barnet som er redd for bursdager, eller kontingenten til fotballklubben. Krisen er at man kommer til å leve et kortere, mer brutalt og urettferdig liv. Fra vugge til en lav gravstein.