Offentlig rom? Nei, Mark sitt rom

Facebook-grunnleggeren Mark Zuckerberg har nå uttalt at han ønsker å begrense mengden politisk innhold på plattformen. Dette i kjølvannet av hardt vær rundt såkalt platforming, altså å gi en plattform for kontroversielle meninger og ytringer, av de høyreekstreme gruppene som stormet Capitol Hill 6. januar i år.

Les også: «Internasjonal politikk dreier seg mer og mer om konflikten mellom USA og Kina»

Å bygge et demokratisk fellesskap krever at vi skaper nye digitale medieplattformer.

I stedet for dagens forretningsmodeller, hvor massiv innhenting og utvinning av data brukes til å presentere oss reklame. Kan vi legge grunnlaget for nye former for kommunikasjon, distribusjon av kunnskap og informasjon, samt økte muligheter for å samles og delta i offentlige debatter. Altså, ikke innskrenke mulighetene til å delta. Teknologigigantene hverken kan eller skal være de som leverer dette.

I 2020 stengte Facebook flere grupper knyttet til den uorganiserte antirasismebevegelsen antifa. Om Zuckerberg og gjengen skal stramme inn ytterligere vil dette nok ramme viktige kritiske stemmer som utfordrer status quo. Med enorm global ulikhet, kollapsende økosystemer og økende klimagassutslipp er debattene rundt politikken og institusjonene som drar disse problemene videre i feil retning avgjørende.

Les også: Når Twitter kan sette seg over verdens mektigste mann, hva annet kan de bestemme?

Det er et stort demokratisk problem om det er Mark Zuckerberg som skal diktere hva som er politiske meninger, og potensielt hva som er galt og riktig, eller verdt å gi en plattform. Dette i en tid hvor mesteparten av den offentlige debatten må foregå nettopp via disse plattformene, da korona gjør at diskusjonene ikke kan foregå ute blant folk, men finner sted på digitale plattformer. Spesielt viktig er disse plattformene for å nå ut til også de som ikke oppsøker andre flater for å få med seg politiske analyser.

Politiske budskap må også nå ut til dem som ikke aktivt søker dem. Nettopp fordi vi alle er del av et demokrati.

Disse plattformene blir behandlet som våre offentlige rom. Men her ser vi at de ikke er det. Facebook og Instagram er nettopp Mark Zuckerberg sine private rom.

Les også: Facebook-sjefen frykter uro etter valget

At ledelsen i Facebook skal ha den typen makt til å kunne bestemme hva som er akseptabelt i den offentlige debatten, er uholdbart. Her er det også viktig å bemerke at plattformenes algoritmer allerede styrer debatten. Ikke av seg selv, men fordi algoritmene er designet for å tilrettelegge for dette, samt matet med dataen som sikrer denne utviklingen. Det er en diskusjon i seg selv hvordan dette skal reguleres.

La oss heller fortsette med å problematisere Zuckerbergs nylige forslag.

Twitters beslutning om å fjerne Donald Trump var sikkert riktig, selv om flere nok følte en viss skadefryd rundt avgjørelsen. Likevel er legitimiteten til beslutningen tvilsom. Hvem fjerner plattformene neste gang? Den demokratisk valgte presidenten i Bolivia?

Eller andre viktige stemmer i en kamp mot det systemet som Zuckerberg selv nyter godt av?

Les også: «Alarm! Dette er så definitivt en sak for Pandemipolitiet»

Det hele bunner i et spørsmål om hvor linja skal dras på politikk. Er det partipolitikk? Hva med politikk gjennom populærkultur? Politikk finnes over alt. Bilder av folk på strandrydding. I svarte, solidariske ruter. Eller videoer av folk som kaster el-sparkesykler i Akerselva.

Tiltaket Zuckerberg nå kommer med er ren undergraving av ytrings- og organisasjonsfriheten. Retten til å organisere oss og handle kollektivt fremmer demokratiet. Det er en av våre grunnleggende friheter.

I møte med verdens kriser og institusjonell og følt avmakt er det elementært å opprettholde organisasjonsfriheten. Når det heller ikke er mulig å få en redegjørelse for vedtak om å bli sensurert, eller stille dem som knebler for retten, gir dette all grunn til bekymring.

Les også: «Det blir vanskelig å selge en fasade, når bløffen deres er avslørt for lengst»

Dette tiltaket viser at Facebook nå må reguleres som et mediehus, samme hva Zuckerberg anser Facebook for å være. Når han vil trekke politikk helt ut kan det også ses som et desperat forsøk på å ikke være mediehus.

Ingen politikk, intet mediehus.

Dette er enda et argument for å enten gjøre Facebook til en tjeneste i det offentliges hender, eller skape offentlige alternativer. Da kan man ta beslutninger om hva slags innhold som er lov i fellesskap, istedenfor at rikfolk langt fra de problemene vi i fellesskap må finne løsninger på skal få sitte med definisjonsmakta.

Fordelen med det offentlige er at vi kan stille aktørene i samfunnet til ansvar. Sammen.

Tenketanken Common Wealth har tatt til orde for en slags digital BBC. Det er nettopp her debatten bør ligge også i Norge. Skal vi få til at de offentlige rommene er demokratiske og tilrettelegger for ytrings- og organisasjonsfrihet må vi også utvikle offentlig digital infrastruktur. Det er på tide at vi tar debatten om et slags Facebook-NRK,