Nye Rikshospitalet: Gradvis utbygging av Ullevål er klart bedre

Vi er en gruppe leger med bred klinisk bakgrunn, og erfaring med planlegging, drift, forskning og medisinsk undervisning ved de store sykehus i Oslo, Trondheim og Ahus, samt fra samfunns- og allmennmedisin.

Vi er dypt bekymret over at planen om sykehusbygging på Gaustad ikke for lengst er stoppet. Den har store medisinske svakheter. Økonomien er uholdbar. Planen vil skade hele helsevesenet.

Utredningen har vært mangelfull og har ikke tatt hensyn til vektige faglige innvendinger. Gradvis utbygging av Ullevål er klart bedre.

I det følgende oppsummerer vi de viktigste innvendinger mot planen:

1. Medisinske svakheter

Beredskapen ved store skader, kriser, krig, omfattende ulykker, pandemier og resistente bakterier svekkes. Beredskap krever et samlet fagmiljø med toppkompetanse innen mange felt som på Ullevål i dag. Tomten på Gaustad er trang og gir ikke mulighet for fleksibel utbygging når behovene endrer seg. Sengetallet blir for lite for et klart økende fremtidig behov. Psykiatrien er dårlig ivaretatt, særlig for langtidspasienter.

Driften på det nåværende Rikshospital skades fordi mye må rives og flyttes på, og det blir en byggeplass i svært mange år. Blanding av planlagt og akutt virksomhet er ineffektivt. Nedskjæring av drift for å dekke byggekostnader gir allerede kritisk beskåret akuttilbud kirurgisk og til akutt syke barn.

Svært kompetente fagfolk slutter og begynner privat i stedet. Det gir mer overbehandling, derved høyere helseutgifter og et todelt helsevesen.

2. Økonomi

Utgiftene til byggeprosjektene er estimert til om lag 50 milliarder kroner. Mye er ikke inkludert, slik at tallet blir enda høyere. Prisstigning må også påregnes. Overskridelser ved Helseplattformen i Trondheim og andre IT-satsinger, og feilaktig prosjektering av tidligere sykehusbygg blir for småtterier å regne sammenlignet med Gaustadprosjektet. Forhåpningen om innsparing av driftsmidler er urealistisk.

3. Skadelig for hele landet

I Helse Sør-Øst (HSØ) er det allerede beskåret mye i andre sykehusbygg på grunn av Gaustadplanen. I tillegg kommer at planen er å rive Ullevål sykehus for å bygge boliger og næringsbygg der. Det, sammen med bygget på Gaustad, gir en samlet bygging i Oslo som vil drenere landet for kompetanse og kapasitet i bransjen, slik at bygging andre steder blir vanskelig og dyr.

4. Bygg ut Ullevål gradvis

Over 100.000 m² gode bygg kan brukes videre. Utbygging kan skje gradvis, og på det store areal som finnes der er det gode muligheter for fleksibel bygging tilpasset fremtidige behov.

Medisinsk beredskap kan samles i et stort og kompetent miljø. Psykiatri blir bedre ivaretatt, og det gamle Gaustad psykiatriske sykehus kan brukes videre for pasienter med psykisk sykdom.

Det blir trolig 20 milliarder kroner billigere enn Gaustadplanen. Da bevares kapasitet og penger til resten av landet. Planlagt virksomhet kan opprettholdes godt på det nåværende Rikshospital, atskilt fra den mer akutte drift på Ullevål. Det er effektivt og sparer personell. Interesser for annen bruk av Ullevål-tomten må ikke få overstyre god sykehusstyring.

5. Mangelfull utredning

Helt fra første planlegging har det manglet full åpenhet og utredning av alternativet på Ullevål. Velbegrunnede utredninger og innvendinger fra fagmiljøene er ikke besvart tilfredsstillende. Det sitter fagfolk innen medisin, økonomi, bygningsfag og regulering i styrer og ledelse i HSØ, Oslo universitetssykehus og Riksrevisjonen som bør se hvor galt det bærer av sted.

Når de likevel er med på ferden, er det misforstått lojalitet oppover. De svikter sitt samfunnsoppdrag. De bør si fra offentlig. Helsedepartementet kan vanskelig vurdere Gaustadplanen kritisk, når den nye departementsråden er tidligere leder av HSØ og der fremmet planen.

Støres engasjement for et godt helsevesen virker ærlig og oppriktig. Det er ubegripelig at han og regjeringen kan fortsette å støtte Gaustadplanen. Tillit er helt vesentlig. Å endre standpunkt vil bidra til å gjenskape tillit til styringen av helsevesenet.