Nye lovregler kan gi rektor for stor makt

Vold og konflikter i skolen har preget mye av mediebildet den siste tiden. Regjeringen har derfor foreslått nye regler for fysiske inngrep i skolen.

Det har vært et skrikende behov for tydeligere retningslinjer rundt når ansatte kan gripe inn i konflikter. Derfor er det bra at dette kommer.

Samtidig er det viktig at elevenes rettigheter beskyttes, også de elevene som anklages for vold. I høringsnotatet til nye regler står det at om en elev ønsker å klage på et fysisk inngrep, vil ikke det regnes som en krenkelse.

I den nye opplæringsloven som Stortinget vedtok i juni, står det i paragraf 12-5 at hvis en lærer har krenket en elev, skal ikke rektor varsle kommunen dersom «meldinga er openbert grunnlaus».

Dette virker kanskje som en ubetydelig endring. Men vi frykter den kan få store konsekvenser for hvordan skolen håndterer fysiske inngrep og konflikter mellom elever og ansatte.

Det er utydelig hva en «åpenbart grunnløs» krenkelse er, og det er her problemet ligger. Vi frykter at loven vil gi rektorer landet rundt en for stor makt til å bestemme om en elevs opplevde krenkelse er begrunnet eller ikke.

Dette kan i verste fall føre til at alvorlige saker blir avvist eller ignorert. Skolen har en plikt til å handle dersom en elev føler seg utrygg eller krenket på skolen. Denne plikten er jeg redd ikke vil bli fulgt opp dersom krenkelsen i første runde er blitt definert som grunnløs.

Et fysisk inngrep er i seg selv alvorlig. Likevel foreslås det at kommunen (skoleeier) kun skal informeres ved alvorlige hendelser, eller når samme elev er involvert flere ganger.

Uansett hvor forsvarlig et eventuelt fysisk inngrep er mot en elev, er det problematisk om eleven ikke skal ha mulighet til å bli hørt av noen andre enn rektor.

Derfor er jeg bekymret for disse reglene. Kombinert med ny opplæringslov truer det rettssikkerheten til elever, og vil gjøre det vanskeligere for elever å varsle om alvorlige forhold.

Vi kan ikke ha en varslingspraksis hvor en rektor kan avvise en elev som føler seg utrygg fordi det er «åpenbart grunnløst», uten noen klar definisjon på hva det betyr.

Det er viktig for elevers rettssikkerhet at kommunen varsles. Hvis ikke kan nemlig avgjørende informasjon bli utelatt. Da kapittel 9A ble innført i 2017 var det faktum at kommunen kunne sitte på informasjon som rektor ikke hadde, en viktig grunn til at automatisk varsling til kommunen ble innført.

Det kan gjelde informasjon om tidligere utfordringer eleven har vært gjennom, elevens psykiske helse, eller kunnskap om den ansatte som kun kommunen som arbeidsgiver har. For eksempel tidligere fysiske inngrep.

Nå skal det derimot være opp til rektor om kommunen skal få bidra med informasjon som kan være avgjørende for at eleven og den ansatte blir behandlet godt i ettertid.

Dersom vi skal ha regler for fysiske inngrep i skolen må vi sørge for at de ivaretar rettssikkerheten til alle involverte, det inkluderer også elevene som utagerer voldelig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen