Norsk svinenæring, noe ordentlig svineri?

Av: Benedicte Lund, sivilagronom i husdyrfag og 1.-kandidat Østfold MDG.

Resultatene fra tilsynskampanjen til Mattilsynet er klar. Kampanjen har pågått i 2021-22, og skulle avdekke status i svinenæringa som sådan. Nesten 600 av ca. 2500 svinebesetninger ble sjekket. Dette tilsynet har dessverre avdekket forhold som på mange måter er mer alvorlige enn enkelt-dyretragedier, for den viser en systematisk dårlig dyrevelferd for veldig mange norske griser. Det tyder på dårlige holdninger hos altfor mange grisebønder, for dårlige grisefjøs, for dårlig oppfølging av skitne, tynne og skadde dyr. Og for dårlig oppfølging fra slakteriene som mottar dyr til slakt. Når vi da samtidig vet at vårt regelverk for hold av gris ikke har vært oppdatert på lenge, har næring og myndigheter en stor jobb og gjøre.

Når over halvparten av besetningene der Mattilsynet har vært på tilsyn hos viser avvik, er det alvorlig. Avvikenes alvorlighetsgrad varierer riktignok, men det vi har sett kan ikke bagatelliseres eller forsvares. Slike oppslag er ikke bra for norsk matproduksjon, norsk næringsmiddelindustri og deres merkevarer, og ikke bra for den norske bondens gode navn og rykte. Men oppslagene kan faktisk vise seg å være bra for grisene. For nå må bransjen skjerpe seg kraftig.

For dette må svinenæringa selv ta tak i, først og fremst. De må slutte å si at det er varslernes skyld at det kommer slike negative oppslag, selv når oppslagene har kommet etter «aktivisme». For ja, det er den enkelte bondes ansvar å ta vare på dyra sine, og å påse at dyreholdet er innenfor norsk regelverk som et minimum. Det er videre slakteribedriftene som tar imot dyra sitt ansvar å følge opp alle tegn på dårlig dyrevelferd og helse når det leveres dyr til slakt.

Norske myndigheter, ved Mattilsynet, har ansvar for å følge opp at regelverk følges med både stikkprøvetilsyn på gårdene, og såkalt risikobasert tilsyn når det foreligger mistanke om dårlige forhold. I tillegg skal Mattilsynet sørge for at alt kjøtt som selges til forbruker har vært gjennom tilsyn på slakteriet. Dette siste punktet er det strengeste, og altså av hensyn til folkehelsa. Ikke dyrehelsa. Dette er dessuten svært ressurskrevende for Mattilsynet, og tar kapasitet vekk fra tilsyn med dyreholdet på gårdene. Vi har altså et Mattilsyn, tilsyn med maten, som kan påstås å veie tyngre enn tilsynet med dyra.

Øvrige tilsyn har vi gjennom mange rapporter sett bli nedprioritert av kapasitetshensyn hos overarbeidede tilsynsveterinærer. Det er grunn til å feste lit til deres beskrivelse av altfor dårlig kapasitet til å kunne følge opp risikodyrehold, og annet tilsyn, etter at de har blitt gjenstand for mange år med stadig reduserte budsjetter. Den borgerlige regjeringens ostehøvelkutt, den såkalte avbyråkratisering og effektiviseringsreformen, må ta mye av skylda.

Vi i MDG mener at stresset og presset den norske bonden generelt lever under må stoppes. Stadig økende effektiviseringskrav med tilhørende investeringer, større besetninger og stor gjeldsbelastning og høye kostnader gir svært stort arbeidspress, og lange perioder med svært lav lønnsomhet. Dette kan igjen gjøre dyreholdet sårbart, ved at når noe først går galt hos en bonde, så rammer det svært mange enkeltdyr.

MDG er opptatt av at storsamfunnet, inklusiv bondeorganisasjonene, må være flinkere til å fange opp når bønder sliter med helsa, og dermed står i fare for å bli dårligere til å passe dyra sine. Flere av dyretragediene vi hører om handler om psykisk uhelse hos ansvarlig bonde. Krav til smittebeskyttelse i fjøset, og bønder som jobber alene, gjør dessuten at stadig færre andre mennesker er innom gården og i fjøset. Bøndene seg imellom, varemottakerne, rådgivere og nabolaget må sammen passe på, og sette «bondetilsyn» i system godt nok til å fange opp tegn på dårlig bondehelse, med påfølgende fare for dårlig dyrevelferd. Dyretragedier med vanskjøtsel og død kommer altså i kjølvannet av personlige tragedier hos bonden. Slike hendelser kommer svært sjelden fra vond vilje eller mangel på «lyst» til å passe dyra. Her er det lite å hente med lovverk og straff, men kan forebygges og oppdages tidlig nok med omsorg, kontakt, arbeidsmiljø, samfunn, oppfølgingsrutiner i samspill med Mattilsynets tilsyn.

Alle slakterier må følge tett opp gårdene de tar imot dyr fra. Dyrevelferdsprogrammet deres må være så ambisiøst, og følges så godt opp, at vi ikke får flere rapporter om manglende strø og rotemateriale, møkkete dyr, dyr med skader som har vært der lenge og overfylte binger. MDG vil dessuten at forskrift for norsk svinehold må oppdateres, både med tanke på større areal, totalforbud mot fiksering av purker, stabile dyregrupper og ulike driftsformer med tilgang til uteareal. Vi vil ikke at tilsyn med levende dyr skal ligge under Mattilsynet, men at vi igjen skal få et eget dyretilsyn, slik vi hadde før.

Så, av hensyn til alle de dyktige og ansvarsfulle bøndene, forbrukerne, og selvfølgelig alle husdyr i norske bønders varetekt, så utfordrer vi svinenæringa; Ta grep nå!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen