Debatt
Norge trenger en rusreform
Den som dør er noens datter, bror, nevø eller barnebarn. De er noens venn og noens foreldre. De er unge og gamle.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
31. august markerer vi verdens overdosedag, i Stavanger og mange andre byer rundt om i Norge og verden. Det dagen markerer går til kjernen av hvorfor Norge trenger en rusreform: vi må få ned antallet som dør av overdoser.
Dagen er til for å løfte oppmerksomheten om overdoser og å vise respekt for dem som har dødd som følge av overdose, og deres pårørende. For den som dør er noens datter, bror, nevø eller barnebarn. De er noens venn og noens foreldre. De er unge og gamle.
Det var i 2001, i Australia, at International overdose awareness day ble markert første gang, og etter det har markeringen blitt et årlig innslag mange steder. I Stavanger har dagen blitt markert i flere år.
Forslaget om rusreform, som ble lagt fram av daværende helseminister Bent Høie, kunne blitt en av de store og viktige reformene som ville brakt det norske samfunnet i en bedre retning. Den ville gitt respekt og mer verdighet til en sårbar gruppe i samfunnet, som gjennom tiår ikke har fått den hjelpen de sårt trenger og fortjener. Vi kan ikke bruke for mye tid på å forbanne fortiden, men det vil stå igjen som en skamplett på historien til de partiene som stemte rusreformen ned.
Mitt viktigste argument for å støtte rusreformen er at jeg er trygg på at den vil redde liv.
Eirik Faret Sakariassen
Vi må heller rette fokuset framover, og arbeide for endring. Mye tyder på at støtten til rusreformen er stor, og den har også klare tilhengere internt i flere av de partiene som i forrige runde stemte den ned. Da ungdomspartilederne møttes til debatt under Arendalsuka i år ble de tydelig at av de ni ungdomspartilederne som var til stede, så var kun to (Senterungdommen og Kristelig Folkepartis Ungdom) motstandere av rusreform. Fremtiden i de fleste partier ser sånn sett lys ut.
Nasjonalt var det i fjor 241 som døde i narkotikautløste dødsfall. Det var 25 personer i Rogaland og 6 personer i Stavanger blant disse. Dette er en nedgang fra året før, men trender over tid har vært økende. I pandemiåret 2020 var det til gjengjeld et svært høyt tall nasjonalt, med 331 som døde. Det er – uansett – altfor mange.
Mitt viktigste argument for å støtte rusreformen er at jeg er trygg på at den vil redde liv. Ved å avkriminalisere besittelse av brukerdoser kan flere trygt søke hjelp om de mistenker at en venn eller en selv har tatt en overdose. For noen kan frykten for straffereaksjon bidra til at man ikke agerer og tilkaller hjelp. En misforstått moralisme kan ikke stå i veien for at vi hjelper medmennesker, framfor å dømme og straffe dem.
Vi er nødt å bruke samfunnets ressurser på oppfølging og hjelp til de som trenger det, framfor straff. Derfor vil SV avkriminalisere besittelse og bruk av ulovlige rusmidler. Mange av dem som har rusutfordringer har også mange andre problemer, som dårlig økonomi, vanskelige boforhold og helseutfordringer. Det å skulle legge til straff på toppen av alle andre problemer er ikke veien å gå.
Straff kan også stå i veien for at ungdom og andre utsatte grupper følges opp. De kan la være å oppsøke hjelp hos voksenpersoner i frykt for hvilke konsekvenser eventuelle lovbrudd kan få. Vi må styrke hjelpetilbudet og ettervernet. For at behandling skal lykkes er et godt sted å bo og stabilitet i livet avgjørende.
Også FN anbefaler avkriminalisering. FNs toppledergruppe består av lederne for alle FNs byråer, blant annet FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og Verdens helseorganisasjon (WHO). I 2019 vedtok de enstemmig å anbefale medlemslandene å gå inn for alternativer til straff i ruspolitikken, inkludert avkriminalisering av besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk.
I Byparken i morgen ettermiddag kan man høre taler fra ulike bruker- og pårørendeorganisasjoner og det blir et rosetog til minne- og håpsgudstjeneste i St. Petri kirke. I Byparken vil det også stå oppstilt skopar som representerer de som ikke lenger er blant oss.
I morgen skal vi minnes de 25 rogalendingene som ikke lenger er blant oss. Hvem de var, hva de gjorde og alt som aldri ble. Det sies at savnet er prisen for kjærlighet. Det tenker jeg er riktig hver gang noen jeg selv setter pris på går bort. Savnet etter en som ikke lenger er blant oss er alltid sårt. Hvis vi som samfunn kan forhindre at flere dør for tidlig så må vi gjøre det. En rusreform vil kunne være et av de viktigste bidragene til nettopp det.