Norge skal fortsatt være oljenasjon

Av Roy Steffensen, stortingsrepresentant Rogaland Frp

Befolkningen i verden skal vokse til 9 milliarder mennesker, energietterspørselen vil øke betydelig frem mot 2040, og produksjon av olje og gass på norsk sokkel er blant den mest miljøvennlige i verden. Frp er derfor positive til å åpne opp nye områder, som å konsekvensutrede LoVeSe og Barentshavet Nord.

Flere tar nå imidlertid til orde for å fase ut næringen. Tenkningen synes å være at redusert tilbud av norsk olje og gass på markedet vil føre til reduserte utslipp. Det finnes derimot store mengder olje og gassressurser i verden, og etterspørselen er rekordhøy og voksende.

Klimautfordringer løses ikke ved at vi kutter produksjonen i Norge, vi trenger globale løsninger. Norsk regelverk og kompetanse sammen med at verden bytter ut kull med gass vil bidra til at vi når klimamålene. Faklingsforbudet som vi har i Norge er også et nøkkelement.

Stort sett alle norske olje- og gassinstallasjoner har et tårn, som det av og til kommer en flamme ut av. Dette kalles fakling, og i Norge fakler man minimalt og kun av sikkerhetshensyn. Hvis petroleumsproduksjon i resten av verden gjorde som Norge og hadde forbud mot å brenne gass for å bli kvitt den, ville man bare i Vest-Afrika bidra til en reduksjon i CO2-utslippene som er større enn de totale norske utslippene.

Er da løsningen å kutte ut norsk produksjon, eller jobbe for at resten av verden produserer etter samme strenge krav som i Norge? Hva tror du er best for klimaet?

Redusert produksjon i Norge vil ha stor negativ effekt på den norske økonomien, og vårt velferdssamfunn, men vil ikke ha noen påviselig effekt på globale utslipp.

Å ta til orde for å avvikle norsk petroleumsnæring er ikke annet enn fryktelig kostbar symbolpolitikk.