Naturvernforbundet: «Miljø-ramadan» for Norge?

Ramadan er mest kjent som ei tid for å avstå fra mat og drikke, men mer generelt kan vi si at denne tida er en øvelse i impulskontroll, ved at vi setter begjær og kortsiktig nytelse til side.

Gjennom ramadan er det enkelte ting vi er oppfordret til å gjøre, og andre vi er oppfordret til å avstå fra. Vi bes om å ha høy Gudsbevissthet, altså å være etisk bevisste, i alt vi gjør. Disse dimensjonene ved ramadan har høy overføringsverdi til den omstillinga menneskeheten må gjennom, over til et levesett som er forenlig med planetens bæreevne.

Et av fastens spirituelle formål er solidaritet med de som sulter. Faste er frivillig. Sult er påtvunget. Gjennom å kjenne på kroppen hvordan det er å gå sulten, kan vi utvikle solidaritet med de som ufrivillig sulter, deriblant alle som rammes av matmangel og konflikter forårsaket eller forsterket av global oppvarming.

Klimahandling er i bunn og grunn et spørsmål om solidaritet: Solidaritet med de fattige som rammes hardest av tørke, flom og sult, og solidaritet med våre barn og barnebarn.

Ramadan starta to dager etter at FNs klimapanel publiserte siste del av sin sjette hovedrapport 20. mars. De la lite imellom: Verden trenger klimahandling på alle fronter, skal vi unngå de mest ødeleggende konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. I løpet av de siste tolv årene har vi opplevd de ti varmeste noensinne.

Klimaendringene har ført med seg utryddelse av arter, flommer som i Pakistan i sommer og i høst, akutt vann- og matmangel, fysiske og psykiske helseproblemer, konflikt og flukt. Fortsetter vi som i dag, vil det true livsgrunnlaget til dyrearter og mennesker mange steder over hele kloden – men særlig i det globale sør.

Skal vi berge oss ut av klima-, natur- og forbrukskrise, krever det at vi anstrenger oss for å sette kortsiktig grådighet og umiddelbare lyster til side, av hensyn til planeten og artenes overlevelse. Klimakamp skjer på internasjonale forhandlinger, men også her og nå, gjennom politiske valg og forbruksvalg vi tar hver eneste dag.

Flere religioner praktiserer faste med mål om å trene seg opp til å bli et bedre menneske. Ved å konfrontere vante vaner, skal vi bli flinkere til å ta gode valg og gjennomføre vaneendringer som vedvarer. Kanskje kan den norske befolkningen ha nytte av en miljø-ramadan?

Hva med å sette av en måned til å leve et maksimalt miljøvennlig liv, for å se om det er mulig å avstå fra unødig forbruk og forurensning samtidig som en velger miljøvennlige alternativer? Hvilke politiske og praktiske hindre møter vi på veien? Hvordan kan vi jobbe sammen for å gjøre det lettere å velge miljø enn å la være?

Vi markerer slutten på fastemåneden med id, en festdag hvor man pynter seg og unner seg selv og andre noe ekstra. Like fullt er det en dag for å ta med seg dydene man har trent opp i måneden som har gått. Ramadan lærer oss å nyte det vi har rundt oss og være takknemlig for det vi har, uten å sløse og ta velsignelser for gitt.

Å forsøke å leve maksimalt miljøvennlige liv kan være mye å bite over, men vi har et forslag til et konkret startpunkt: Klesforbruket. Klær er en velsignelse, men også en ressurs som vi nordmenn sløser med.

Norsk tekstilimport har økt med 60 prosent siden 2015, åtte av ti sier de har for mye klær og sko de ikke bruker, og bare i Oslo får Fretex inn 25 tonn klær om dagen – mange ganger mer enn de selger. En klekkeklar rapport fra Sintef og Naturvernforbundet viser at klesforbruket i Norge utrydder arter i andre land.

Vår oppfordring til deg er å adoptere en bruktskatt til lørdag, når du fortsetter feiringen i helgen. Du kan bytte en fin kjole, tunika eller skjorte, mange vil gjerne gi en gave som gleder noen andre. Hvor fantastisk ville det ikke være om vi kunne skaffe oss noe «nytt» og gi bort noe «gammelt», og samtidig holde oss innen planetens bæreevne?

22. april inviterer Naturvernforbundet til Den store Klesbyttedagen, med over 200 arrangement over hele landet. Dette er et hyggelig og åpent arrangement, og et miljøtiltak som monner: I 2022 byttet 96.000 plagg hender denne dagen, og med det sparte vi inntil 62 tonn kjemikalier og 576 tonn CO₂.

Du og sju av dine fineste plagg du ikke bruker er hjertelig velkomne på nærmeste byttefest denne festhelgen, id mubarak!